«Vi lover en plan som både vil overraske og begeistre», sa Erik Sunde, utviklings­direktør i Glastad Eiendom, da han presenterte «Master­planen» for Kaldnes Vest i Tønsberg i forrige uke. Stedet for presentasjonen var Hall B, en monster­bygning beregnet på å huse skip i høy tonnasje. Nå ble hallen brukt til å presentere arkitekt­firmaet Snøhettas forslag til utbygging av Kaldnes Vest, det som kalles Master­planen.

Den store Hall B er tenkt som et historisk forankrings­punkt i utbyggings­prosjektet. Det var i dette området skips­byggingen startet, sammen med verfts­industrien, som gjorde at byen Tønsberg fikk økonomiske muskler og en lysere fremtid. Slik sett kunne det være gode grunner til å bevare og fornye hallen, for eksempel som et minnested om skips­bygging og sjøfart. Men her har Master­planen og Snøhetta helt andre visjoner. Veggene i Hall B skal bygges om til leiligheter og på det vis utslette den historiske forankringen.

Ideen om stedstilpasning, et lovbestemt krav i enhver utbygging, er her forvandlet til en arkitektonisk pengekiste. Den samme tenkningen preger all arkitektonisk utforming av Kaldnes Vest. Her finnes det ingen nye arkitektoniske grep, bare en repetisjon av kasseblokker i ulik høyde og grunnform. Snøhetta har allikevel klekket ut en ny vinkling på bygge­prosjektet: Blokkene blir fargelagt i ulike farger, hoved­sakelig i fargene rødt, gult, blått og grønt.

Denne koloreringen sees ikke så godt i avis­gjengivelser, men ga en skikkelig trøkk under presentasjonen i Hall B. Det var som å komme til Las Vegas på nattestid, der alt er glorete og fargene skrikende. Vi skjønner jo hva som er Snøhettas poeng. I denne dødskjedelige blokk­bebyggelsen trengs det en visuell oppkvikker som distraherer og demper den arkitektoniske monotonien.

Det forundrer meg at et så berømt arkitekt­firma ikke har klart å skape mer visuell variasjon i nybyggene enn å ty til en banal farge­palett. Blokkenes utforming følger en kasse­modul med intet­sigende vegger og monotone vindus­typer i hver etasje. Her finnes det ingen etasje­skiller eller hjørne­markeringer. Bare en visuell tomhet. Hele opplegget virker billig og estetisk ubegavet. Nå finnes det andre og mer arkitektonisk utformede bygnings­typer i dette enorme utbyggings­feltet. De befinner seg nærmest kanal­bredden og har en annen utforming. Trolig for å gi de sjøfarende turister en mer artistisk utformet arkitektur under seilasen.

Bebyggelsen langs bryggekanten er formgitt ut fra lag­kake­prinsippet. Her er hver etasje lagt oppå hverandre med markerte balkong­rekker og vinduer. Bygningene er hvitmalte og forsterker derved effekten av en horisontal lagdeling, som ikke akkurat vitner om arkitektonisk engasjement eller kreativitet. Etter det jeg kan se, presenterer Snøhetta en del ulike bygnings­typer, men ingen av dem prøver å tilpasse seg en stedlig bygnings­type med lokal­historisk forankring.

Masterplanen for Kaldnes Vest virker i sin helhet som et rent utbygger­styrt bolig­prosjekt. Da er det på høy tid at Tønsberg og Færder kommune gransker dette utbygger­prosjektet med all tilgjengelig kompetanse. Så også Snøhettas arkitektoniske innsats. Her kan det være nyttig å notere seg den enorme mengden negative kommentarer om utbyggingen som er gitt i Tønsbergs Blad og på Facebook. Disse kommer fra engasjerte innbyggerne som er opptatt av at Kaldnes Vest skal bli en vakker og levende ny bydel.

Jeg oppfordrer derfor politikerne og administrasjonen i Tønsberg og Færder til å samarbeide med sine egne innbyggere om dette unike bydels­prosjektet. La meg kalle det et med­bestemmelses­prosjekt, som går på tvers av politiske uenigheter. Det er langt frem, men tid nok til å gi den nye bydelen et felles løft av visuelle kvaliteter og varig bo-glede. Husk at byggenes fasader er en del av det offentlige rom, og er offentlig­hetens eie.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.