Folk er så sinte: Formuesskatten splitter Norge før valget

Formuesskatten har ikke bare delt Norge i to, den har også havnet på forsiden av utenlandske medier.

The Guardian omtaler både protestsanger med teksten «Don’t come to Norway», muskuløse programledere i YouTube-serien Gutta og advarsler om milliardærer på vei til Sveits.

Samtidig peker avisen på at Norge, med sitt enorme oljefond som kan dekke en fjerdedel av statsbudsjettet, i praksis kanskje ikke engang trenger formuesskatten.

Vi vil skatte deg til du er fattig

Formuesskatten er blitt det store stridsspørsmålet i den norske valgkampen. The Guardian rapporterer at saken skaper en tydelig skillelinje mellom høyresiden, som vil kutte eller fjerne den, og venstresiden, som forsvarer den.

Når nordmenn går til valgurnene mandag, er landet preget av en opphetet diskusjon om hvorvidt formuesskatten skal beholdes, reduseres eller fjernes. Striden ser ikke ut til å forsvinne med det første, uansett hvem som ender med regjeringsmakten.

I en økonomi som bare er en syvendedel av Storbritannias størrelse, henter staten inn rundt 32 milliarder kroner årlig fra formuesskatten, skriver Juliette Garside i The Guardian.

Overført til britiske forhold ville dette tilsvare over 17 milliarder pund. Tilhengerne ser på skatten som en grunnpilar i et rettferdig skattesystem som bidrar til likhet.

Motstanderne, særlig blant gründere og næringsdrivende, hevder at skatten kveler investeringer og får rike nordmenn til å flytte utenlands. Flere har finansiert kampanjer, brukt penger på reklame og til og med laget protestsanger.

I en LinkedIn-video synger en bedriftsrådgiver: «Ikke kom til Norge, vi vil skatte deg til du er fattig, og når du ikke har noe igjen, vil vi skatte deg litt mer.»

SV-leder Kirsti Bergstø har på sin side en «skammens vegg» på kontoret, hvor hun har hengt opp navnene på kjente personer som unngår eller motarbeider skatten, skriver The Guardian.

Folk er så sinte

Debatten har hardnet til. Økonomer og forskere som forsvarer formuesskatten rapporterer om netthets og desinformasjon. Annette Alstadsæter, leder for Skatterforsk-senteret ved NMBU, sier hun har sluttet med sosiale medier fordi hun ikke lenger føler det trygt.

– Folk er så sinte. Enten er du veldig for eller veldig imot, sier hun til The Guardian.

Mathilde Fasting fra Civita er blant dem som krever at skatten fjernes. Hun forteller at hun har jobbet med dette i 15 år, og det har alltid vært et problem, men denne gangen har det eksplodert. Fastong beskriver formuesskatten som et symbol på alt annet som skjer i økonomien.

En kulturkrig

Selv i et land der politikken ofte søker mot midten, skaper formuesskatten en klar skillelinje mellom venstre og høyre. Striden har utviklet seg til en kulturkamp, med populistiske og Trump-lignende appeller til unge menn som kanskje ikke betaler skatten selv, men som er imot den av prinsipp.

I YouTube-serien Gutta skjenker programlederne champagne over armbåndsurene sine mens de diskuterer skatteflyktninger. Juliette Garside beskriver Gutta som four muscle-bound presenters – fire muskuløse programledere.

Stoltenbergs nye oppgave

Jens Stoltenberg, tidligere statsminister og Nato-sjef, vendte tilbake som finansminister i februar. Han har lovet å opprette en bred skattekommisjon dersom Arbeiderpartiet vinner valget.

Stoltenbergs retur har gitt partiet et løft på meningsmålingene, skriver The Guardian. Arbeiderpartiet ligger nå foran Fremskrittspartiet, som vil fjerne skatten helt, mens Høyre vil redusere den kraftig.

Stoltenberg ble i sin tid kalt «Trump-hviskeren» for å ha overbevist Donald Trump om å bli i NATO. Nå står han overfor en lignende diplomatisk utfordring: å bevare formuesskatten uten å jage milliardærer ut av landet.

– Hvis mange mennesker forlater Norge, vil det være et problem, men jeg liker ikke tanken på at noen få rike kan holde resten av landet som gisler, sier gründer Karl Munthe-Kaas.

En lang tradisjon

Formuesskatten ble innført allerede i 1892, før Norge ble helt uavhengig fra Sverige. Sammen med Sveits og Spania er Norge et av bare tre europeiske land som fortsatt har en slik skatt, ifølge avisen.

I dag gjelder en sats på 1 prosent for formuer over 1,7 millioner kroner og 1,1 prosent for formuer over 20,7 millioner kroner. Rundt 720 000 nordmenn betaler, men de fleste kun små beløp.

De rikeste bidrar mest: Gustav Magnar Witzøe, arving til oppdrettsgiganten SalMar, betalte i 2023 hele 330 millioner kroner i formuesskatt. Det var den eneste skatten han betalte, da han ikke hadde noen inntekt, ifølge rapporter basert på hans selvangivelser.

Milliardærer på flyttefot og flere vil dra

Etter at Arbeiderpartiet strammet inn skattereglene, økte inntektene fra formuesskatt fra 18 milliarder kroner i 2021 til 32 milliarder i 2024. Beregninger for 2025 er enda høyere. The Guardian viser til denne grafen.

I 2022 førte endringer i formuesskatten til at over 30 milliardærer og mangemillionærer forlot Norge, ifølge en artikkel fra The Guardian i 2023. Blant dem var industrimagnaten Kjell Inge Røkke, som flyttet til Sveits.

Samtidig blir de rikeste stadig rikere, skriver Garside. Ifølge Kapital var de 400 rikeste i 2024 verdt 2.139 milliarder kroner, en økning på 14 prosent fra året før. Halvparten av denne rikdommen tilhører familier som allerede har flyttet utenlands.

Økonomen Mathilde Fasting mener flere vil dra. Hun peker på at norske eiere må ta ut utbytte for å betale formuesskatt, noe som gjør det vanskeligere å investere og starte nye bedrifter sammenlignet med utenlandske konkurrenter.

Norge kan leve godt på Oljefondet

En av de mest markante motstanderne av formuesskatten er Aksjon for Norsk Eierskap, som blant annet har støtte fra lakseeksportør Roger Hofseth. Han advarte nylig om at dersom venstresiden vinner valget, vil mange velstående nordmenn flytte til Sveits.

Samtidig minner forskere som Annette Alstadsæter om at de rike nyter godt av et stabilt samfunn, gratis helsetjenester og høy utdanning, og derfor bør bidra. Hun mener riktignok at terskelen for skatten er satt for lavt.

Takket være Statens pensjonsfond utland, som hvert år kan dekke om lag en fjerdedel av de offentlige utgiftene, trenger antageligvis ikke Norge en formueskatt, skriver The Guardian. Likevel er spørsmålet om rettferdighet, makt og symbolikk blitt så stort at avisen beskriver det som selve nøkkelstriden i årets valg.

SV-leder Kirsti Bergstøs «Wall of Shame».