Hvis Tyskland viderefører dagens energipolitikk, vil energikostnadene eksplodere til 5,5 billioner euro innen 2050.

Dette ifølge en ny studie bestilt av det tyske Handels- og industrikammeret. Energiimport alene ville koste mer enn 1 billion euro.

Europa, og særlig Tyskland, har valgt en helt feil vei fremover, skriver Die Welts forretningsredaktør Daniel Wetzel.

Ifølge Wetzel må investeringene i et skakkjørt Tyskland – som under Merkel begikk et energimessig selvmord ved å stenge ned kjernekraften og legge alle kortene i kurven til russisk gassleveranse – økes med over 40 prosent på få år, bare for å opprettholde nivået.

Dette vil selvsagt gå ut over andre nødvendige utgifter, og det er vel tvilsomt om Tyskland gjør noe med milliardsluket som masseinnvandringen fører til.

Utgifter blir ofte ikke oppveid av avkastning

Frontier-forskerne har prognostisert de totale kostnadene for Tysklands energiforsyning. De anslår utgifter på 4,8 til 5,5 billioner euro innen 2049. Dette tallet inkluderer alle investeringer i energiproduksjon og infrastruktur, samt kostnadene for energiimport og driftskostnadene for nett og kraftverk.

For tiden koster Tysklands energiforsyning rundt 120 milliarder euro per år, sa en Frontier-ekspert ved presentasjonen av studien. Beregnet over de neste 25 årene ville det bare være 3 billioner euro. Men den nåværende kursen for energiomstillingen ville øke regningen til så mye som 5,5 billioner euro.

Pengene må pøses inn i investeringer i energiproduksjon og drift av kraftverk. Nedstengningen av kjernekraftverkene begynner å koste tyskerne virkelig dyrt.

Achim Dercks, viseadministrerende direktør i det tyske industri- og handelskammeret (DIHK) kaller det som skjer for «substitusjonsinvesteringer»: å erstatte ett energisystem med et annet. Han sier også at slike tiltak «ofte ikke gir noen direkte avkastning».

– Overdrevent press for transformasjon i form av urealistiske mål fører til ekstremt høye og stadig økende kostnader, feilallokeringer og ineffektivitet.

Små og mellomstore bedrifter rammes hardest, men også gigantindustrier, som tysk bilindustri, er på vei mot økonomisk sammenbrudd. Flere av disse produsentene er i ferd med å bevege seg vekk fra klimahysteriet og den hodeløse satsingen på batteribiler.

Resultatet er at tysk industri taper mot den utenlandske, som ikke lever under det samme klimatyranniet, sier Wetzel.

– Overdrevent press for transformasjon i form av urealistiske mål fører til ekstremt høye og stadig økende kostnader, feilallokeringer og ineffektivitet.

Veiene vi tar, er feil og altfor kostbare (…) Vi må bevege oss bort fra fragmentert dirigisme (statlig dirigering, red.anm.) og over i retning av markedsbaserte tilnærminger som kvotehandel.

Handelen med CO₂-kvoter er et stort problem for tysk økonomi, mens Kina – som ignorerer slike ting – presser seg inn i markedet.

Det tyske industri- og handelskammeret (DIHK) vil ha en grunnleggende reform av systemet for handel med CO₂-kvoter.

«Målbanen vil bli jevnlig justert for å gjenspeile utviklingen av en internasjonal sammenligningsgruppe for å oppnå ambisiøs klimabeskyttelse uten å skape ulemper for Tyskland som forretningssted på grunn av nasjonale ensidige handlinger», foreslår DIHK.

Samtidig melder det tyske skoleverket om en klassisk europeisk nedgang i kvaliteten hos elevene i grunnskolen, noe som skyldes blandingen av en sosialistisk lærerstand om masseinnvandring, akkurat som i Norge.

Vestlige land konkurrerer om å ødelegge sin økonomi så raskt som mulig for å redde verden. Kina lover klimanøytralitet i 2060, men ingen har noen garanti for at Beijing vil oppfylle dette løftet.

Nok en gang utgjør Tyskland en trussel for hele Europa. Men denne gangen møter ikke tyskerne motstand, bare gjensidig entusiasme.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!