Elisabeth Rooney 
Klimaaktivisten faster foran Stortinget for å få slutt på olje og gass. Men mener han alvor, er det bare én løsning:
Han må ta av seg polyesterjakken, rive av seg skoene med gummisåler, kaste madrassen, flasken, teltet, stolene og tusjene, og leve naken i en tømmerkoie uten spiker, med barkebrød til middag og vann fra hule hender.
Naken er kanskje too much, så vi lar ham beholde klærne, for å beskytte oss.
Dette er stemmen fra en tapt generasjon
Dag 18 uten mat. Vebjørn Bjelland Berg sitter foran Stortinget og ser alvorlig inn i fremtiden. Skiltet er enkelt og budskapet klart: – Jeg faster for utfasing av olje og gass.
På dag 11 var han på gaten i Stavanger, på dag 18 foran nasjonalforsamlingen.
Mellom dag 11 og dag 18 har bildene av ham avslørt én ting: Dette er ikke bare en sultestreik. Det er en vandrende reklameplakat for petroleumsindustrien.
Klimaministerens fetter, Vebjørn Bjelland Berg, er nå på dag 18 uten mat i sin aksjon for utfasing av olje og gass, og har slått leir foran Stortinget, skriver Aftenposten.
Han forteller avisen at han ikke får i seg noen næring eller kalorier.
Dermed risikerer han helsen sin for å bli kvitt olje og gass, samtidig som han støtter petroleumsindustrien ved å kjøpe produkter han ikke kan leve uten.
En av våre lesere skriver i kommentarfeltet på NTB-saken:
Dette er stemmen fra en tapt generasjon. En generasjon som ble fratatt muligheten til å utvikle seg til selvstendig tenkende mennesker, takket være forfallet i skolesystemet og MSM, som har blitt omgjort til en propagandasentral for det styrende regimet!
Leseren vår har rett, for hvis Bjelland Berg virkelig tenkte gjennom handlingene sine og konsekvensene av dem, ville han vite at nesten alle produktene han bruker i hverdagen, i hovedsak er fremstilt av olje.
Alt på bildet av klimaaktivisten foran Stortinget er på en eller annen måte laget av, eller avhengig av, olje.
Klærne og skoene inneholder syntetiske fibre, gummi og lim fra olje, campingstolen og teltet har stoff, plastdeler og maling basert på olje, og ryggsekken består av stoff, stropper, glidelåser og polstring laget av oljeprodukter.
Sykkelen har dekk, sete, pedaler, håndtak, maling og smøremidler fra olje, og omgivelsene, fra gressklippere til transport av mat, er også oljeavhengige. Til og med tusjen som han skriver sitt desperate budskap med, er basert på olje.
Den petro-kollektive hybelen
Så får vi se innsiden av teltet. En madrass av skumplast, puter fylt med polyester, et teppe farget med petroleumsbaserte fargestoffer.
Den store vannflasken i hjørnet er av plast, og gulvet er dekket av en presenning som selvfølgelig er oljebasert.
Her er ikke teltet et symbol på avhold fra fossil energi, men snarere en liten petro-katedral: vegger, tak og vinduer i plast, alt produsert av råstoffet han faster for å bli kvitt.
På dag 18 foran Stortinget står han som et levende paradoks: et menneske som ofrer komfort og helse for en sak han tror på, men som samtidig er innhyllet i alt han kjemper mot, et bilde på klimakampen i en oljeavhengig verden.
Skal Vebjørn Bjelland Berg være konsekvent, finnes det bare én løsning. Han må ta av seg polyesterjakken, rive av seg skoene med gummisåler, kaste madrassen, flasken, teltet, stolene, EarPods-ene og tusjene.
Han må leve naken i en tømmerkoie uten spiker, langt inne i en norsk skog, der barkebrød er menyen og vannet drikkes med hule hender. Først da kan han virkelig si: Jeg har faset ut olje og gass.
Naken er kanskje too much. Vi lar Vebjørn Bjelland Berg beholde klærne på, for å beskytte oss.
Dette burde være merket som satire. Men av åpenbare grunner er det ikke det.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
