Erling Marthinsen 
Japan har hittil hatt svært begrenset innvandring. Men lave fødselstall fører til at Japan nå ignorerer katastrofene innvandringen har påført Vest-Europa, og åpner grensene for å øke befolkningen.
Japan International Cooperation Agency (JICA) utpeker fire japanske byer som «hjemsteder» for migranter fra utvalgte afrikanske land.
Dette initiativet, som ble presentert under 2025 Tokyo International Conference on African Development (TICAD) i Yokohama 20.-23. august, har som mål å styrke de bilaterale relasjonene med Nigeria, Tanzania, Ghana og Mosambik.
Under initiativet har Japans internasjonale samarbeidsbyrå utpekt Kisarazu i Chiba-prefekturet som hjemby for nigerianere, Nagai i Yamagata for tanzanianere, Sanjo i Niigata for ghanesere og Imabari i Ehime for mozambikanere, skriver Business Insidee Africa.
Initiativet er en del av Japans strategiske innsats for å styrke de bilaterale båndene med afrikanske land, fremme kulturutveksling og takle utfordringene på arbeidsmarkedet som følge av den raskt synkende befolkningen.
Å ha slike sterke bånd til afrikanske land vil bidra til Japans nasjonale interesse i å fremme personell som kan fungere som en kobling til Afrika, gitt forventningene om at kontinentets befolkning vil spille en nøkkelrolle i den globale utviklingen etter hvert som den fortsetter å vokse, skrev The Japan Times før konferansen.
Myndighetene i de fire utvalgte byene var positive.
Lokale myndigheter håper at utnevnelsen vil føre til en økning i byenes innbyggertall, noe som vil bidra til deres regionale revitaliseringsarbeid.
Informasjonsdirektør ved State House, Abiodun Oladunjoye, bekreftet på vegne av Nigeria at partnerskapet vil omfatte en spesiell visumkategori for høyt kvalifiserte, innovative og talentfulle unge nigerianere som ønsker å bo og arbeide i Kisarazu. Håndverkere og andre arbeidere som ønsker å oppgradere sine ferdigheter, vil også kunne dra nytte av det spesielle dispensasjonsvisumet.
Lignende visum vil bli utdelt til migranter fra Tanzania, Ghana og Mosambik. Japan tilbyr strukturerte løpebaner for faglig utvikling samtidig som de afrikanske landene forsyner Japan med nødvendig arbeidskraft. FNs generalsekretær Antonio Guterres deltok på konferansen, og var helt sikkert meget fornøyd med resultatet.
Motivasjonen bak denne åpningen av grensene er at Japans fødselsrate er på et rekordlavt nivå, med en fertilitetsrate på 1,15 i 2024. Folketallet i Japan sank med 900.000 i 2024, og det er det 16. året på rad med nedgang.
Japan står overfor en aldrende befolkning, med nesten 30 prosent av innbyggerne over 65 år og færre enn 60 personer i arbeidsfør alder per 100 pensjonister. Denne demografiske endringen har forsterket landets behov for utenlandsk arbeidskraft for å støtte viktige sektorer som teknologi, produksjon, landbruk og helsetjenester.
Slike argumenter har vi europeere hørt i 40 år. Vi har fått høre at vi trenger arbeidskraft, og derfor har våre europeiske ledere fylt kontinentet med innvandrere. Resultatet har ikke blitt massevis av sykepleiere og ingeniører, men sosialklienter og kriminelle migranter. Bare for ille Norge anslås innvandringen å koste opp mot 500 milliarder kroner hvert år.
Vil resultatet bli annerledes i Japan? Det gjenstår å se, men fra utsiden er det vanskelig å forstå hvorfor Japan skal klare å lykkes, i motsetning til alle andre land i den siviliserte verden.
Japan har en strategi for å styrke sin innflytelse i Afrika i en tid med økende kinesisk engasjement på kontinentet. Japans statsminister Shigeru Ishiba kunngjorde også en investeringspakke på 5,5 milliarder dollar i Afrika på TICAD 9.
Ishiba fremhevet tre viktige satsningsområder: bærekraftig vekst ledet av privat sektor, ungdom og kvinner, samt regional integrasjon og konnektivitet innenfor og utenfor Afrika.
Når satsningsområdene starter med «bærekraftig vekst» er det lett å miste håpet. Så gjentas begrepet i artikkelens avsluttende avsnitt:
Gjennom dette strukturerte programmet ønsker Japan å løse innenlandske arbeidskraftmangler, fremme kommunalt oppsving og styrke strategiske partnerskap med Afrika, og dermed skape en modell for bærekraftig bilateralt engasjement og utvikling av menneskelige ressurser.
Da er det merkelig at Japan velger Nigeria som samarbeidspartner, et land hvor religiøse og etniske konflikter, ofte mellom gjetere og bønder, har ført til minst 10.000 drepte i løpet av to år, ifølge Amnesty.
I Ghana forsøkte svenskene seg med et klimaprosjekt som endte i fiasko. Målet om å redusere klimautslippene med 165.000 tonn ga kun 39 kilo som resultat.
Utviklingsfondet, en privat, norsk bistandsorganisasjon, stoppet i 2024 alle prosjekter i Mosambik etter å ha avslørt misbruk av bistandsmidler. Landet er i praksis en ettpartistat, og drap på opposisjonspolitikere er ikke uvanlig. Også i Tanzania har opposisjonspolitikere blitt funnet drept etter å ha blitt bortført.
Japan har virkelig valgt sine afrikanske samarbeidspartnere på øverste hylle. Ingen virker p ha stilt det åpenbare spørsmålet: What can possibly go wrong?
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
