Annethvert år må jeg lide meg igjennom noen meningsløse måneder med sommer som ikke inkluderer EM eller VM i fotball. Men nå starter endelig Premier League!

Fjorårets PL-vinner Liverpool åpner ballet med dagens kamp mot Bournemouth på Anfield. Jeg er pessimist, som vanlig.

Jeg så for øvrig at min kollega Arnt Jensvoll i en artikkel (på en hyggelig måte) beskrev meg som en fotballidiot.

Men jeg er egentlig kun interessert i engelsk fotball, pluss selvsagt EM og VM, hvor jeg også alltid heier på England (med noen unntak i kneleperioden).

Jeg ser sjelden på norsk, tysk, italiensk eller fransk fotball. Det er det anglofile som preger min fotballinteresse. Jeg vokste opp med å lese bøker om andre verdenskrig, om britiske helter som Spitfire-flygerne, og selvsagt Churchill.

Så fikk jeg se Kevin Keegan under finalen i UEFA-cupen i 1973, og da ble jeg forelsket. For Keegan var den største stjerna, men den minste spilleren. Det ga en liten gutt som elsket fotball motivasjon til å forsøke selv.

Jeg lærte å hate alt tysk fra ung alder, noe som ble forsterket gjennom fotballen.

Min redaktør Hans Rustad sender meg ofte tips om interessante saker i andre idretter. Men jeg er absolutt ikke sportsinteressert og har ingen peiling på tennis, golf eller friidrett.

Det er kun fotball og ishockey som virkelig fenger meg, siden dette er idretter jeg selv drev med på relativt høyt nivå som ung.

Men nå er det Premier League og åpningskampen som gjelder. Alt annet enn gull for Liverpool i år må ses på som et nederlag. Min bekymring er et nokså rotete forsvarsspill, som var tydelig under Community Shield-finalen forrige helg.

Etter dårlig defensivt spill og en elendig prestasjon i straffekonken, tapte Liverpool en kamp de enkelt burde ha vunnet. Her har Arne Slot store utfordringer, for laget hang ikke sammen defensivt.

Etter knapt 4 minutter får Mohamed Salah den første muligheten. Greit forsøk, men keeperen redder. Salah var for øvrig tragisk dårlig forrige helg, og jeg tror dette blir hans siste sesong på Anfield.

Liverpool starter bra offensivt, men så var det dette defensive spillet, da. Etter kort tid får Bournemouth en god sjanse som rotes bort. Elendig organisering i den defensive delen hos Liverpool.

Også kommentatorene på Viaplay påpeker Liverpools slurvete spill bakover på banen.

Etter 13 minutter burde Bournemouth fått rødt kort da en forsvarsspiller endrer retning på ballen med hånda i bakerste linje. Ellers hadde Ekitike hatt hele banehalvdelen alene med keeper. At VAR lar denne passere, er ubegripelig.

Av de nye spillerne til Liverpool virker både Frimpong, Ekitike og Wirtz meget lovende – i den rekkefølgen. Ekitike kan være den som erstatter Salah.

Ved 20 minutters spilletid markeres selvsagt bortgangen til Diogo Jota, som sammen med sin bror døde i en bilulykke i sommer. Hans kone og barn var til stede på Anfield.

Samtidig er Bournemouth absolutt ikke ufarlige, og tross alt: Etter 25 minutter er stillingen fortsatt 0-0.

Det skjer ikke så mye før Bournemouth får en god sjanse etter rundt 33 minutter.

Så scorer Ekitike!

Den unge franskmannen er så rolig foran mål; det er en nytelse å se på. Ja, kanskje dette er vår nye Salah? Vel, han scoret ikke mer enn 15 mål i Bundesliga forrige sesong, men han er tross alt fortsatt ung.

Rett etterpå får Ekitike en ny mulighet på et innlegg, men rekker ikke helt opp, og headingen går over mål. Liverpool-supporterne har allerede laget en ny sang for Ekitike som synges fra tribunen.

Kampen hetes opp, Bournemouth er gode, og har dessverre imponert meg mest hittil. Liverpool roter bort ballen flere ganger ved å spille for komplisert langt unna mål. Spar dette til de siste 30 meterne og få orden på forsvarsspillet!

Andre omgang

Det tar litt over tre minutter, så scorer Gakpo etter nok en god prestasjon av Ekitike. Men Gakpos prestasjon er i en egen klasse. Nå er det god stemning i Ungarn! Mange her hvor jeg sitter, heier på Liverpool, siden de har tre ungarere på laget.

Ikke lenge etter får Mac Allister til et brukbart skudd. Liverpool dominerer fullstendig.

Men etter 63 minutter reduserer Bournemouth, og kampen sett under ett er det ikke ufortjent. Semenyo scorer etter en god kontring, og nøytrale tilskuere må jo glede seg.

Bournemouth fortsetter med flott, offensiv fotball. Liverpool virker litt rystet.

Så utligner Bournemouth etter 76 minutter! Semenyo løper over hele banen, Liverpool er ikke organisert defensivt, og med fire mot to tar Semenyo ansvaret selv. Fantastisk prestasjon, og Liverpool kan bare skylde på seg selv.

Vel, er man så heldig å være nøytral tilskuer, er det en underholdende kamp, selv om kvaliteten er under pari. For meg, not so much.

Så scorer Chiesa!

Etter 86 minutter kommer italieneren Chiesa inn for hjemmelaget. Han var den store spilleren da Italia vant EM i 2020 (som ble spilt i 2021, på grunn av covid-tyranniet).

Den gangen skrev jeg:

Chiesa er for meg mesterskapets store navn, og man får bare drømme om at Liverpool blar opp en milliard eller mer og sikrer seg Juventus-spilleren.

Italia vant fotball-EM, men hvorfor?

Men Chiesa har i årevis vært plaget av motgang og skader, og Liverpool tok en sjanse da de kjøpte ham – for lommerusk. Jeg elsker både spilleren og typen og håper han kommer tilbake til gammel storhet i rød drakt.

Så setter Salah spikeren i kista fire minutter på overtid: 4–2 til Liverpool. Det er Salahs tiende scoring i en åpningskamp i Premier League, noe som ingen andre har klart.

Bournemouth fortjener hyllest for å bidra til en underholdende fotballkamp, og resultatet lyver litt. Men who cares? Tre poeng til Liverpool, Chiesa scorer, og fotballfesten er i gang, helt uten kneling!

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.