Rundt 250 av landets kirker ble brukt for å klokkeringe for Gaza sist uke. I Trondheim har Nidarosdomen under Olavsfest igjen vært brukt til politiske formål og til konserter uten kirkelig innhold. Lignende skjer i utallige av landets kirker. Er presteskapet i ferd med å forvandle kirkene våre til kulturhus og rom for politisk aksjonisme?

En mektig urkraft fylte hele Nidarosdomen under den utsolgte konserten med Ella Marie i går. Med en glødende tilstedeværelse formidlet hun gripende budskap om frigjøring og undertrykkelse, og det flammende lyset mellom søylene forsterket hennes lidenskapelige opptreden. To ganger stående applaus for en enestående artist som tok nasjonalhelligdomen med stor kraft!

Skrev Olavsfest etter at artisten og sameaktivisten Ella Marie Hætta Isaksen hadde fått bruke Nidarosdomen som konsertarena.

Nidarosdomen – konsertarena og aktivisme

«This is Sami land», stod det på jakka til artist og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen da hun deltok i åpningen av Bodø som Europeisk kulturhovedstad i februar 2024. Hun som selv har norskspråklig far, og samiskspråklig mor, mente altså at Bodø og Nordland er samenes land, og ikke er tilhørende nordmenn. Noe som vakte debatt, men også økte populariteten i andre kretser. Nok til at hun i år fikk bruke Nidarosdomen som konsertarena og til fremføring av politisk aktivisme under Olavsfest.

Nidarosdomen er nordmennenes nasjonalhelligdom og har vært det i tusen år. Katedralen er selvsagt som kirke åpen for alle, men det er tvilsomt om de mange generasjonene som har bygd og brukt domen opp gjennom hundreårene, har sett for seg at Norges viktigste kirke skulle kunne brukes til aktivisme for samepolitikk, for klima, for islamiserende innvandring og for terrororganisasjonen Hamas.

Hætta Isaksen viftet i hvert fall med palestinaflagget under konserten i Nidarosdomen 31. juli, i en katedral som dagens ledelse for Olavsfestdagene i årevis har brukt til helt annet enn kirkens formål:

Kirker skal tjene til Guds ære

Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse, som det heter i § 1 av Regler for bruk av kirkene, ifølge Lovdata.

Vi kan også nevne generelle bestemmelser, fra § 4:

Kirken må ikke brukes til politisk møte eller virksomhet.
Kirken må ikke brukes til kommersielle formål.
Kirkerommet kan ikke brukes av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion.

Presteskapet og/eller Olavsfest har nok brutt alle disse bestemmelsene, sannsynligvis både titt og ofte.

Skeive sanger i katedralen

Vi så ikke forestillingen med Nils Bech under årets Olavsfest, også den i Nidarosdomen, ved midnatt, men lite av omtalen tydet på at den ville tjene til Guds ære. «Under konserten vil Bech framføre sanger fra alle sine seks album, men også nytt materiale som ennå ikke er utgitt på plate», skrev Nidarosdomen.no på forhånd, og siterte reklamen fra Olavsfest:

– Stort sett alle sangene mine handler om meg sjøl, om tanker og følelser rundt det å være skeiv, men også universelle tema som å stifte bekjentskap med et annet menneske, og alle gleder, sorger og usikkerheter en kjærlighetsrelasjon kan vekke i en. Sånn sett er sangene mine for alle.
– Jeg kjenner på en glede og stolthet over å få muligheten til å utforske hvordan musikken min møter et unikt rom som Nidarosdomen, med den tunge symbolikken som følger med, sa Nils Bech til Olavsfest før han inntok nasjonalhelligdommen med nattkonsert 2. august.

Performance-kunstneren hadde med seg ballettdanseren Silas Henriksen i live-showet, sistnevnte for anledningen med parykk og minikjole. Nils Bech har reklamert for opptreden i Operaen, uten en tråd, som vi nevnte i en sak om årets Olavsfest, men han var neppe splitter naken i showet i katedralen.

Nidarosdomen er også blitt brukt som sirkusarena, i 2016. «How Like an Angel» var luftig akrobatikk med det australske kompaniet Circa. «Circa er i forkant av den nye bølgen av moderne australsk sirkus – banebrytende for hvordan ekstrem fysikalitet kan skape kraftfulle og rørende forestillinger. De fortsetter å flytte grensene for kunstformen.” Ifølge egenreklamen. Foto: Bente Haarstad

Forestillingen til Nils Bech i Nidarosdomen kostet 585 kr. Hva det kostet å oppleve Ella Marie Hætta i katedralen, vet vi ikke, men neppe mindre, så det spørs om ikke disse konsertene kan sies å ha et kommersielt formål i tillegg til det politiske?

Kirkeklokker for Gaza

Ikke lenge etter Hætta Isaksens Gaza-aksjon i nasjonalhelligdommen ble over 250 av landets kirker tatt i bruk til Gaza-aktivisme. Da i form av at alle disse ringte med kirkeklokkene torsdag 7. august. På dagen to måneder før toårsdagen for det største angrepet på jøder siden Holocaust, dvs. med terror fra Gaza som drepte 1200 i Israel, 7. oktober 2023.

Sandnessjøen sokn skrev om begivenheten under overskriften «Kirkeklokkene ringer for Gaza»: «Kirkerådet og Bispemøtet har besluttet at alle landets domkirker skal ringe, i solidaritet med sivilbefolkningen i Gaza, torsdag 7. august 2025 kl. 15.00. I den forbindelse er alle landets kirker invitert til å delta i markeringen.»

Erdal kirke ringer for Gaza, skrev lokalavis på Askøy om klokkeringingen 7. august 2024. Ett av utallige eksempler på at begivenheten ble behørig fulgt opp av kirker og medier over hele landet.

Kirkene ringte for araberne i Gaza, men etter press sa noen av dem at de ringte for alle sivilie i Gaza, altså inklusive de 50 fra Israel som fortsatt sitter som gisler der, såfremt de ikke er døde, da. Men det er liten tvil om at denne aksjonen, med landets biskoper i spissen, var ment å fremme arabernes sak i deres krig mot Israel. Selv om altså noen av dem presset inn litt inkludering.

Klokkeringing i strid med reglene?

I likhet med det at kirkene ikke skal brukes til politiske formål, men tjene til Guds ære, gjelder dette også kirkeklokkene. Som det heter i kirkens egne regler for bruk av kirkeklokker:

§ 1. Formål: I den kristne kirke er ringing med kirkeklokker utviklet for å tjene det liturgiske liv. De liturgiske funksjoner kirkeklokkene har i en evangelisk-luthersk kirke, kan sammenfattes under følgende hovedpunkter:

• å forkynne Guds ære – å peke oppover på samme måte som også kirketårnet og kirkespiret gjør det;
• å samle Guds folk til gudstjeneste;
• å kalle Guds barn til bønn og forbønn;
• å minne om det evige livs mål hos Gud i himmelen.

På slutten av regelverket står det også uttrykkelig at kirkeklokkene ikke skal brukes til aksjoner eller demonstrasjoner. Mange tolker Gaza-ringingen til å være i strid med disse reglene:

§ 11. Annen bruk av kirkeklokkene: Kirkeklokkene er til kirkelig bruk, jf. § 1. Ringing med kirkens klokker kan ikke benyttes for å markere deltagelse i aksjoner eller som støtte til demonstrasjoner. Kirkerådet/Bispemøtet kan bestemme at kirkens klokker skal brukes i spesielle situasjoner.

«Å ringe med kirkeklokker er noe man forbinder med katastrofale hendelser som brann eller krig. Når kirken velger et slikt virkemiddel for å favorisere den ene parten i en krig som foregår langt borte, politiseres og polariseres kirken», kommenterte Documents redaktør Hans Rustad.

«Hva er dette for en teologi? Hva slags biskoper ringer for dem som vil utslette det jødiske folk?» spurte Sten Branderne i en henvendelse til biskopene via Document, da det ble kjent at landets biskoper sto samlet bak kirkeklokke-aksjonen for Gaza.

Derfor må jeg spørre dere, med sorg, med uro og med brennende hjerte:
Har dere mistet troen på deres frelser? Har dere glemt hvem dere tjener? Har dere solgt arveretten for en skål av følelses­politisk grøt – og latt dere føre vill av woke, av anti­kristelig ideologi og av djevelens listige etter­ligninger av rett­ferdighet?

Også Svenska kyrkan ringte for Gaza

Ikke uventet er det svenske presteskapet helt på linje med biskopene og klokkeringerne i Norge. Sist søndag, fire dager etter den norske aksjonen, ble kirkeklokkene også der satt i sving for Gaza. Noe som fikk den svenske samfunnsdebattanten Paul Holmgren til å understreke at kirkeklokkene ikke er et politisk våpen:

«Svenska kyrkan er ikke en interesseorganisasjon. Det er – eller burde være – en moralsk og åndelig stemme for hele menneskeheten. Når klokkene ringer, skal de ikke lyde for den ene siden, men for alle som er rammet av krig, terror og lidelse. Det er nettopp derfor den siste oppfordringen om utvidet ringing av klokker og bønner for «alle som er berørt av Gaza-krigen» er så problematisk», skrev Holmgren i den svenske nettavisen Bulletin.

Da venter vi spent på nye utspill fra Den norske kirke. Det være seg mer bruk av kirkene for politisk aktivisme eller annen aktivisme langt bortenfor Bibelens budskap. Som da det ble feiret solobryllup og Satan-hyllest i Jakob kirke i Oslo i 2023. En vigslet kirke som også har hyllet kirkebranner og satanisme. Den kalles nå, i likhet med stadig flere kirker, for  kulturkirke.

Kirkebranner og satanisme hyllet i Jakob kirke