Havvind er vedtatt å være en av de viktigste industri­satsingene i Støres «grønt industri­løft 2.0» i tillegg batterier og hydrogen, som er vedtatt å være «den nye oljen» når den skitne petroleums­sektoren endelig er avviklet (yeah, right …). I den forbindelse er Utsira Nord utlyst som et av Støres prestisje­prosjekter, hvor Norge skal bli «ledende i verden» på flytende havvind.

Søknadsfristen for å delta på byggingen av Utsira Nord med en installert effekt på inntil 1500 MW er satt til 15. september 2025, og departementet har håpet at så mange aktører som mulig skulle delta i budrunden for å sikre skarp konkurranse i denne «kvalitative konkurransen». Som en gulrot har regjeringen lokket med statsstøtte på opptil 35 milliarder kroner for den som går av med seieren. Det ser ikke ut til å være nok.

Mange har allerede trukket seg fra konkurransen

Konsortiet Siravind består av RES, som er verdens største uavhengige selskap innen fornybar energi, samt norske Zephyr, som er eid av Østfold Energi og Vardar. Nå har disse to besluttet at de ikke vil være med i konkurransen om konsesjon. Selskapene «beklager beslutningen» i en pressemelding, og de begrunner ikke avgjørelsen med at prosjektet er et økonomisk tapsprosjekt. I stedet oppgir de at myndighetenes nye kvalifikasjons­krav til «erfaring», i form av 20 prosent eierskap i alle faser av et tidligere havvind­prosjekt, gjør at konsortiet faller utenfor kravene.

Tidligere har Spanske Iberdrola og franske Total­Energies trukket seg fra Skjoldblad-konsortiet og latt Norsk Havvind fortsette alene. Også svenske Vattenfall og norske Seagust har besluttet å droppe ut av prosessen gjennom en vurdering av markedet og ramme­­betingelser. Også Statkraft har droppet Utsira Nord, og da blir det spennende å se hvem som står igjen i konkurransen. Men regjeringen har jo alltid mulighet å kjøpe seg tid ved å forlenge fristen til etter valget, og kanskje la noen andre ta over den varme poteten.

«Vi skal leve av å redde klimaet»

Flytende havvind er erklært som en viktig løsning for å oppnå klimamålene og det grønne skiftet, og på den lille øya Utsira hersker det stor optimisme. Denne optimismen har ingen rot i fakta eller tallmateriale: Så langt har flytende havvind vært en økonomisk katastrofe, hvor resultater fra Hywind Scotland tyder på at hver mølle vil koste opp mot trekvart milliard eller mer og ha en levetid på bare rundt fem år før de må taues til land for gjennomgå omfattende vedlikehold.

Hva strømmen må koste for å få dette til å bli reelt lønnsomt, er det ingen som vil opplyse. Og nå når høye strømpriser truer valgseieren for Arbeider­partiet og taburettene til stortings­representantene, hagler løftene om lavere strømpriser. Kombiner det med høye renter, økende kostnader og økt kunnskap om vindkraft i befolkningen, så spøker det for Støres «havvind­eventyr». Det går faktisk like dårlig som «batteri­eventyret» og alt annet i «grønt industriløft».

Kjøp «Et varslet energisjokk»!