Stemmer vi olja ut av Stortinget, kan vi lykkes med å bygge det neste store eventyret — det nye Norge.

Dette skriver Halvard Raavand, nestleder i Greenpeace Norge, i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad. Han er vettskremt av varme sommerdager og skogbranner i Europa.

Raavand virker ikke å innse at varme sommerdager kommer hvert år, og at en stor andel av skogbrannene skyldes kriminell virksomhet (ildspåsettelse), og at brannene forsterkes av dårlig vedlikehold av skogsområder, særlig de som er under statlig kontroll.

Han mener kutt i klimamål vil føre til dyrere mat og mennesker på flukt. Merkelig nok er det voldsom prisstigning på mat og en stadig ømende massemigrasjon akkurat det vi opplever nå, før de nødvendige klimakuttene Raavand ønsker seg settes i verk.

Men Raavand lytter jo til sine utvalgte eksperter.

Det er langt billigere – og langt klokere – å kutte utslipp nå, enn å betale for konsekvensene senere. Skal vi lykkes med å bygge et trygt og stabilt samfunn trenger vi en mer ambisiøs klimapolitikk.

Derfor vil han videreutdanne ansatte i oljeindustrien til å ble en del av arbeidskraften til det grønne skiftet. Problemet er selvsagt at mens olje- og gass har vært en gullfruve for norsk økonomi, så er det få lyspunkter å finne innenfør såkalt grønn industri.

Stort sett dreier det seg om massive statlige subsidier som ender i gigantiske og kostbare konkurser, mens initiativtagerne som selvsagt casher ut grovt i tide ler hele veien til Cayman Island.

Greenpeace-aktivisten Raavand vil gi klar beskjed til næringslivet hvor mye som kreves av klimautslipp. Dette er ifølge ham en gave til næringslivet, i form av «tydelige rammevilkår» og «forutsigbarhet».

Men det hjelper lite med «tydelige rammevilkår» som kun gir en klar «forutsigbarhet» om en kommende økonomisk katastrofe.

Selvsagt vil Raavand at alle klimakutt skal skje i Norge, hvor kostnadene er aller størst, og hvor så å si all energi på fastlandet består av vannkraft.

Å bidra til langt billigere klimakutt i fattigere land, som FrP ønsker , er «å betale for at andre land skal utvikle teknologi og arbeidsplasser som kan konkurrere med den norske olja og gassen,» mener Raavand.

Det blir som å betale Europa for å sage ned greinen vi sitter på i Norge.

Hvis han vil erstatte greinen sv olje og gass vi sitter på med en tynn kvist av grønn industri, så blir det uten min støtte.

Ingenting, selv ikke kjernekraft og i hvert fall ikke ustabile energikilder som vindkreft og solenergi, kan konkurrere med olje- og gass. Unntaket er vannkraft, men det er ikke tilgjengelig overalt, og krever dessuten store inngrep i naturen.

Stemmer vi olja ut av Stortinget, kan vi lykkes med å bygge det neste store eventyret — det nye Norge.

En gjennomgang Greenpeace har gjort, viser at en stemme til MDG, SV, Rødt eller Venstre er en stemme til et stabilt og trygt Norge, hvor vi kutter utslipp, beskytter natur og bygger nye arbeidsplasser.

Når man ser hvor ufattelig mange milliarder det grønne hysteriet har kostet skattebetalere i Norge under regjeringene Solberg og Støre, samtidig som alle priser går i taket og krona har stupt i verdi, så er det lite fristende å stemme på partier som vil øke tempoet i det økonomiske og nasjonale selvmordet.

Uten produksjon av olje- og gass vil Norge gå dundrende underskudd og forvandles til et U-land på relativt kort tid. For en økende del av annen lønnsom industri er enten lagt ned, flyttet ut av landet og/eller solgt til utenlandske eiere.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.