Mens 92 prosent av Republikanerne oppgir at de er ekstremt eller svært patriotiske, sier bare 36 prosent av Demokratene det samme.

Demokratisk patriotisme har falt fra 87 prosent i 2001 til 36 prosent i 2025, mens Republikanerne fortsatt ligger rundt 90 prosent.

Ifølge Paul du Quenoy og Victor Davis Hanson begynte utviklingen med Barack Obama og innføringen av DEI og kritisk raseteori, et ideologisk skifte som fikk store konsekvenser for Demokratenes forhold til sitt eget land.

They are not proud to be an American

«And I’m proud to be an American,» lyder refrengen i Lee Greenwoods «God Bless the USA», en intens patriotisk sang som countryartisten har fremført gjentatte ganger under valgmøter for Donald J. Trump.

Da USA nylig feiret 250 år med amerikansk uavhengighet, viste nye meningsmålinger at et stort flertall av Demokratene ikke er stolte av å være amerikanere.

Tallene viser en alarmerende utvikling, skriver Paul du Quenoy fra Palm Beach Freedom Institute i Newsweek: Mens 92 prosent av Republikanerne oppgir at de er ekstremt eller svært patriotiske, sier bare 36 prosent av Demokratene det samme.

Dette er en dramatisk utvikling sammenlignet med situasjonen for litt over 20 år siden, I 2001 lå de to partiene nær hverandre: 90 prosent av Republikanerne og 87 prosent av Demokratene oppga den gang sterk nasjonal stolthet.

Den jevne balansen holdt seg til godt ut i Barack Obamas presidentperiode, og i 2015 var fortsatt 80 prosent av Demokratene patriotiske, mot 90 prosent av Republikanerne. Allerede året etter falt Demokratene til 68 prosent, videre til 60 prosent i 2018, og helt ned til 42 prosent i 2020.

Fire år med Joe Biden som president gjorde lite for å snu utviklingen. Midtveis i perioden hadde andelen patriotiske Demokrater bare økt svakt, til 52 prosent, mens Republikanerne lå på 84 prosent, fortsatt klart høyere.

De blir lært opp til å hate landet sitt

Ifølge Paul du Quenoy begynte den demokratiske patriotismens nedgang rundt 2015, da mangfold, likestilling og inkludering (DEI) samt kritisk raseori begynte å dukke opp fra små akademiske kretser og spredte seg til praktisk talt hele utdanningssystemet.

Disse ideologiene brakte med seg kritikk av nasjonens fortid, grunnlovsfedrene, grunnloven, ytringsfriheten og «oppfattede» strukturelle ulikheter og «hvithet» inn i mange amerikanske institusjoner. Patriotismen har derfor stupt i generasjonene som er mest eksponert for denne utviklingen.

Blant generasjon Z (1997–2012) er det kun 41 prosent som sier de er svært eller ekstremt patriotiske, mens tallet blant millenials (1981–1996) er 58 prosent. Til sammenligning er andelen 71 prosent for generasjon X (1965–1980) og 75 prosent for babyboomere (1946–1964).

Hele 83 prosent for den såkalte «Greatest» og «Silent Generation» er stolte amerikanere. De er født før og under andre verdenskrig (1901–1945). Selv om ingen fra 1901 antas å være i live, kan de fortsatt motta «social security», ifølge DOGEs funn tidligere i år.

Patriotismen har forvitret

Et slikt bilde er ikke uten politisk risiko, skriver Paul du Quenoy videre. I et land der 58 prosent fortsatt sier de er sterkt patriotiske, et historisk lavt nivå, men fortsatt et flertall, kan det være skjebnesvangert for et stort parti å bli oppfattet som likegyldig eller fiendtlig innstilt til nasjonen.

Demokratiske politikere forsøker nå å forklare eller avdramatisere tallene. Senator John Fetterman sa om undersøkelsen: – I verdens beste land er det bare galt. Jeg er uforbeholdent takknemlig for vårt land og den amerikanske livsstilen, i dag og alltid. Joe Biden uttalte etter Kamala Harris’ tap i 2024: – Man kan ikke elske landet sitt bare når man vinner.

Men ifølge Paul du Quenoy handler ikke fallet i Demokratisk patriotisme om valgseire eller nederlag, kjærligheten til landet har rett og slett forvitret. Og med en stadig mer høylytt og mektig radikal venstreside i partiet, ser det heller ikke ut til at utviklingen vil snu med det første, og det vil bli problematisk da 36 prosent av Demokrater fortsatt føler stolthet over å være amerikanske.

Victor Davis Hanson: Obama skapte DEI

I en kommentar på The Daily Signal sier den amerikanske historikeren Victor Davis Hanson at dagens ideologi rundt «diversity, equity and inclusion» (DEI) ikke oppsto spontant, men har sitt utspring i Barack Obamas presidentperiode.

Hansons analyse støtter Paul du Quenoys teori om at Demokratenes patriotisme begynte å falle dramatisk rundt 2015, i takt med presset for å innføre DEI og kritisk raseteori. Ifølge Hanson var det Obama som startet prosessen med å erstatte begrepet «affirmative action» med det bredere DEI-rammeverket, fordi han mente at ikke nok mennesker følte seg marginalisert.

For å fylle dette nye behovet for marginaliserte grupper, ble det ifølge Hanson utvidet hvem som kunne regnes som undertrykt: Nye kategorier ble introdusert, mange basert på kjønnsidentitet, seksuell orientering og kulturell eller etnisk bakgrunn, ofte knyttet til personer med opprinnelse utenfor USA.

Dette førte til at ideologien om strukturell ulikhet og kollektivt ansvar, ikke bare for like muligheter, men for like utfall, fikk gjennomslag i utdanningssystemet, forvaltningen, næringslivet og mediene etter 2015.

Victor Davis Hansons kommentar om «affirmative action» og DEI

«Affirmative action»  ble etablert under borgerrettsbevegelsen i 1964 og 1965, og har vært med oss i snart 60 år. Men det er viktig å huske hva det opprinnelig var ment å rette opp i, nemlig den historiske rasismen og undertrykkelsen av svarte amerikanere gjennom slaveriet, Jim Crow-lovene og segregering, både de facto (i praksis, men ikke ved lov) i nord og de jure (lovfestet) i sør.

Det handlet om å gi afroamerikanere like muligheter, fordi de historisk ikke hadde fått det. Lovverket sa ingenting om kvoter eller om likhet i resultat, bare om likhet i mulighet.

Da Obama-administrasjonen kom til makten, mente de at denne gruppen alene ikke var stor nok til å bære den typen woke agenda de ønsket å gjennomføre. Derfor redefinerte de det. De begynte å bruke ordet mangfold. Og i løpet av Obama-årene utviklet det seg videre til diversity, equity and inclusion – mangfold, rettferdighet og inkludering.

De la til equity og inclusion for å fjerne fokuset fra rase, selv om det egentlig var det alt dreide seg om. Plutselig kunne hvem som helst regnes som mangfoldig. På ett grunnlag: de var ikke hvite.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.