EU er i ferd med å innføre nok et direktiv, denne gangen om kloakken. Som vanlig vil også dette direktivet koste norske borgere dyrt.

Er man bosatt i EØS-landet Norge, risikerer man opptil 22.000 kroner høyere årsavgift for kloakken, skriver NRK.

NRK har oppsummert direktivet ved hjelp av Open AI.

• Nye EU-krav om kloakkreinsing vil krevje investeringar på opptil 33 milliardar kroner i norske kommunar, ifølge rapport.
• Krava inneber at mindre tettstader med over 1.000 innbyggarar må oppgradera til to-trinnsreinseanlegg.
• Innbyggarar i kommunane det gjeld, risikerer auka årsavgifter på opptil 22.000 kroner.
• Kommunar frå Agder til Finnmark vil bli ramma. Særleg i Agder, Nordland, Vestland og Møre og Romsdal.
• Avløpssjefen i Øygarden kommune meiner ekstra reinsing på små tettstadar vil gi lita miljønytte i forhold til milliardkostnadene.
• Totalt vil 142 kommunar og rundt 500 tettstader bli påverka av direktivet.

EUs krav skal etter planen gjelde fra sommeren 2027, og vil få store konsekvenser for norske kommuner, bedrifter og innbyggernes lommebøker – i form av kraftig økning av kommunale avgifter.

Anslagene for hva dette vil koste spriker helt fra 18 til 64 milliarder kroner, men hovedanslaget er på rundt 33 milliarder kroner ekstra kostnad for kommunene.

Dette kommer litt over en måned etter at Stortinget vedtok å godkjenne EUs fornybardirektiv, bygningsenergidirektiv og energieffektiviseringsdirektiv. Samlet vil disse direktivene koste boligeiere enorme summer, og vil kunne ruinere flere norske familier som eier litt eldre boliger.

Det vil også øke prisene på nye boliger, noe som vil gjøre det langt vanskeligere for unge mennesker å skaffe seg  sin første bolig.

Stortinget bøyer seg for omstridt EU-direktiv

Nå kommer kloakkdirektivet som en spiker i kisten for nordmenns økonomi.

Norske kommuner sliter kraftig økonomisk, så dermed må disse kostnadene dekkes inn ved hjelp av økte avgifter for en befolkning som de siste årene har merket det økonomiske presset i økende grad.

142 kommuner rammes, og vil få krav om store investeringer i oppgradering og utvikling av kloakkanleggene. Regningen vil umiddelbart sendes videre til boligeiere og bedrifter.

Dette vil trolig også presse opp utleieprisene, som allerede har steget kraftig de siste årene.

Kommuner i fylkene Agder og Nordland vil oppleve de største avgiftsøkningene, på over 20.000 kroner. Men også kommuner i Rogaland, Troms, Vestland, Finnmark og Buskerud kan måtte øke avgiftene mer enn 10.000 kroner.

Øygarden kommune kommer ille ut.

– Berre for Øygarden kommune vil det reviderte EU-direktivet krevja ei investering på 2 milliardar kroner som gir marginal nytteverdi, sier dagleg leiar Bjarne Ulvestad i Øyvar, kommunes selskap for vann, avløp og renovasjon.

Ulvestad sier at havet i dag fint klarer å ta imot avløpet, men allikevel vil disse kommunene få strengere rensekrav.

– Mindre enn éin prosent av totalutsleppet i Øygarden kjem frå avløp i spreidd busetnad. Det er knapt merkbart i eit så stort havsystem.

Norge stemte to ganger nei til EU-medlemskap, men et flertall av politikerne på Stortinget ønsket et annet resultat på begge avstemningene.

Gro Harlem Brundtland løste politikernes problem ved å melde Norge inn i EØS, uten folkeavstemning. Norge har vist seg å følge flere lover og direktiver utstedt fra Brussel enn de aller fleste medlemslandene i EU.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!