Fattigdom blir stadig mer utbredt i Frankrike, ifølge INSEE, det nasjonale statistikkinstituttet. Det melder Hélène de Lauzun, Paris-korrespondent for The European Conservative.

Mellom 2022 og 2023 falt hundretusener av mennesker ned i fattigdom, samtidig som ulikhetene nådde uante høyder. Dette er et katastrofalt resultat for president Emmanuel Macron, som hadde lovet å gjenreise landets velstand og konkurransekraft.

Frankrike bruker en relativ fattigdomsgrense, noe som betyr at den er definert i forhold til den generelle inntektsfordelingen snarere enn et absolutt beløp. Fattigdomsgrensen er vanligvis satt til 60 % av medianinntekten. Alle som har en inntekt under denne grensen, regnes som fattige.

Mellom 2022 og 2023 steg fattigdomsraten med nesten ett prosentpoeng, fra 14,4 % av befolkningen til 15,4 %. Dette er den høyeste andelen siden indikatoren ble lansert av det nasjonale statistikkinstituttet i 1996.

Konkret betyr dette at 9,8 millioner mennesker i Frankrike lever under fattigdomsgrensen. I realiteten er tallet over 11 millioner hvis vi inkluderer de oversjøiske departementene og teller med hjemløse og personer som bor på institusjon. På bare ett år har 650.000 mennesker falt under fattigdomsgrensen.

Frankrike opplever en alarmerende økning i antall innbrudd i hjemmet

Fransk undersøkelse: «Samfunnet vårt har skapt en fabrikk av barbarer»

Forklaringene på denne åpenbare forverringen er mange og sammensatte.

Samlet sett gjenspeiler situasjonen Emmanuel Macrons manglende evne til å arbeide til beste for de mest vanskeligstilte gruppene, som er de første som rammes av inflasjon som ikke har blitt kompensert av lønnsøkninger.

Overklassen klarer seg bedre, «takket være den gode situasjonen på arbeidsmarkedet og avkastningen på finansielle produkter», påpeker Michel Duée, leder for INSEEs avdeling for husholdningers levekår, som er ansvarlig for rapporten.

Hélène de Lauzun påpeker at økningen i energiprisene har fått alvorlige konsekvenser for de fattigste familiene. Den midlertidige støtten for å kompensere for inflasjonen i 2022, har opphørt, og fraværet av denne støtten merkes godt.

«Kutt av strøm og gass på grunn av manglende betaling skyter i været, antallet personer som sier at de fryser hjemme har nesten doblet seg, og vi ser en kraftig økning i antall utkastelser», sier Manuel Domergue, direktør for studier ved Stiftelsen for vanskeligstiltes boligsituasjon.

Enslige forsørgere (de aller fleste av dem er kvinner som oppdrar barn alene) er hardest rammet. Fattigdomsraten økte med nesten 3 prosentpoeng mellom 2022 og 2023, noe som automatisk fører til en økning i fattigdommen blant barn under 18 år.

Selv om enslige forsørgere har fått økt noen av ytelsene sine, har ikke regjeringen foreslått noen langsiktig politikk for å hindre at familieenheten svekkes og at det blir flere enslige forsørgere, noe som er en viktig faktor for fattigdom, til tross for innstendige oppfordringer fra familieorganisasjoner.

Ledere av organisasjoner som arbeider mot fattigdom, har møtt statsminister François Bayrou, men de er bekymret over de vage løftene hans.

Han snakker om å redusere fattigdommen i løpet av ti år – en uttalelse som nesten ikke forplikter til noe som helst. «Tiden for engangstiltak er over; det er strukturelle tiltak som må til», insisterer Domergue. Dessverre ser det ikke ut til at strukturelle tiltak står på agendaen.

Samtidig antyder Macron planer om å fortsette i fransk politikk etter at presidentperioden er over.

Selv om hans andre femårsperiode i Élysée-palasset nærmer seg slutten i 2027, da han ifølge grunnloven ikke kan stille til valg igjen, ser det ikke ut til at den 47 år gamle lederen er fornøyd med å ri inn i solnedgangen som politisk pensjonist.

I et sitat som Politico har gjengitt fra en samling av ungdomsgruppen som støttet hans første presidentkandidatur i 2017, skal Macron ha sagt «Jeg trenger fortsatt deres hjelp, og jeg regner med dere – i de neste to årene … om fem år, om ti år. Dere vil være her, og dere kan stole på meg, jeg vil være her sammen med dere».

I motsetning til det amerikanske systemet, som begrenser en president til to perioder totalt, begrenser den franske grunnloven kun presidenters mulighet til å sitte i mer enn to perioder på rad.

Dette betyr at Emmanuel Macron i teorien kan ta en pause på fem år og stille til valg som presidentkandidat igjen i 2032, da han vil være bare 54 år gammel.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!