Winslow Homer (1836–1910), «The Veteran in a New Field», Metropolitan Museum of Art, New York.

³⁵ Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. ³⁶ Og da han så folke­mengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpe­løse, som sauer uten gjeter. ³⁷ Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. ³⁸ Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Matteus 9, 35–38

Etter å ha fordøyd juni, med pride i alle kanaler, er det ikke fritt for at jeg lurer på hvor denne gudløse og grenseløse kulturen vil føre oss; hva som er ende­stasjonen. For én ting er sikkert: Drømmen om det gode, livssyns­nøytrale sekulære samfunnet er en myte det er på tide å forkaste som en mulighet.

Deltakerne i disse paradene fremstår åndelig forkomne og hjelpe­løse, klar til å omfavne en hedensk kultur de ikke forstår rekke­vidden av. I toleransens navn er de livredde for å sette grenser, for de vet ikke hvor grensene bør gå.

En av dem som var opptatt av dette spørsmålet, var den kjente britiske dikteren og poeten T.S. Eliot. Han mente at kristen­dommen burde være en kulturell og moralsk ryggrad i samfunnet. I essays som «The Idea of a Christian Society» (1939), argumenterer han for nødvendig­heten av en kristen verdens­anskuelse som motvekt til både sekularisme og totalitære ideologier.

I 1939, på terskelen til andre verdens­krig, holdt Eliot en serie fore­lesninger som senere ble utgitt som en kort bok med tittelen «The Idea of a Christian Society». Der kritiserte han den tilsyne­latende nøytral­iteten i liberale samfunn og deres tendens til, i toleransens navn, å gi avkall på enhver tydelig og positiv kultur. Dette, fryktet han, kunne etterlate et kulturelt og åndelig tomrom. Han så en risiko for at dette tomrommet kunne fylles av enten hedenske eller totalitære ideologier. Han oppsummerte dette slik:

«Valget som ligger foran oss, er mellom dannelsen av en ny kristen kultur og aksepten av en hedensk.»

Tilhengere av en hedensk kultur kan sympatisere med pride, men også med Hamas, samtidig som de er positive til muslimsk innvandring og bekymret for økende jødehat. Kvinners manglende sikkerhet er sjelden et tema. Kan det være på grunn av bevegelsens forståelse av seksualitet?

Årsaken til disse åpenbare paradoksene ligger i det sekulære menneskets manglende evne til å forstå hva en hedensk kultur innebærer. Alt de ser, er mennesker som kjemper for noe, mennesker de kan sympatisere med. Det er ingen substans tilbake.

Det er interessant at T.S. Eliot så utviklingen mot dagens hedendom så tidlig som i mellom­krigs­tiden, men kanskje enda mer interessant: Han forstod den farlige tomheten sekularismen bringer med seg.

I denne situasjonen sier da Jesus: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Jesus var klar over hva et samfunn uten ham ville føre til. Uten ham ville ingen ting vært til, og han forstod synde­fallets realiteter. Men allikevel er han avhengig av vår innsats som arbeidere for å sikre mennesker for evigheten, og det viser hvorfor kristen­dommen ikke er en religion i ordinær forstand. Kristen­dommen handler om virkelig­heten, om motstand mot ondskap og kampen for det gode. Kristen­dommens Gud handler sammen med mennesket i en virkelig verden.

Da Paulus skulle argumentere for sannheten i kristen­dommen, viste han til alle dem som hadde møtt Jesus etter at han var stått opp fra de døde. Paulus argumenterer som om han er i retten, noe ingen religiøse bevegelser gjør, og derfor forstår også T.S. Eliot hvilken tragedie det er når et samfunn mister troen på den sanne Gud. Det er ikke bare en religion som mister tilhengere, det er selve forståelsen av sannheten og det gode som går tapt.

Dagens tekst er altså mer aktuell enn noen gang. Hvis vi ikke gjør oppgaven vår som arbeidere, rammer det langt flere enn bare dem vi ikke når. Det er en utfordring at svært mange ikke innser at ideen om det gode, livssyns­nøytrale samfunnet er en illusjon. Men vi må våge, være med og forkynne evangeliet og danne en ny kristen kultur, men også være tydelige på hvorfor vi går i en totalitær retning.