Mens en fersk video fra FrP viser den brutale realiteten med ungdomsgjenger som raner etniske nordmenn – en video som kanskje er «forenklet», men som spiller på reelle hendelser i Oslo – så trer en representant fra Bydelsfedre Norge frem.

Tehrim Ahmed – Malik vil visst snakke om «styrking av fedre i foreldreskapet» i Utrop. Javel. Som om mangelen på en farsfigur er den eneste forklaringen når unge menn fra visse miljøer terroriserer gatene våre.

Bydelsfedre anerkjenner at ungdom med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. Men så kommer den obligatoriske bortforklaringen: Det handler om «demografi» og «sosioøkonomiske forhold».

Og så den vanlige leksen om at å koble kriminalitet til «hudfarge, klær og postnummer» er å «stigmatisere». Man blir jo rent ut matt av denne politisk korrekte fornektelsen!

Er det virkelig slik at en fattig vietnameser, indier eller tamil automatisk blir kriminell? Nei, for som statistikken også viser, er disse gruppene knapt synlige i kriminalitetsstatistikken. Hvorfor?

Fordi de har en kultur som verdsetter hardt arbeid, orden og respekt for loven. De har verdier og normer som er forenelige med det norske samfunnet.

Så når en gruppe er overrepresentert, og en annen ikke er det, selv med lignende sosioøkonomiske forhold, da er det på tide å snakke om elefanten i rommet: kultur, moral og normer.

Bydelsfedre snakker om «involverte fedre» og «lokale rollemodeller». Jada, involverte fedre er bra. Men hva skjer når fedrene i visse miljøer er fraværende, eller verre, selv er del av en voldskultur?

Rapporter, som til og med denne artikkelen trekker frem (NOVA-rapporten «UngVold 2015»), viser at barn med ikke-vestlig bakgrunn har en skyhøy risiko for vold i hjemmet. I Oslo er nesten alle som dømmes for familievold fra ikke-vestlige miljøer. Når barn vokser opp i slike hjem, med vold som en del av hverdagen, og lærer at «å tape ansikt» er verre enn å ty til vold, da tar de med seg den volden ut i samfunnet.

Med slike fedre er det ikke sikkert det er like lett for alle bli inkludert i det norske samfunnet.
Foto: Heiko Junge / NTB

Da er det ikke «mangel på voksne å støtte seg til», men en internalisert voldskultur som er problemet.

Bydelsfedre mener de bygger «tillit» og «fellesskap». Men er det egentlig tillit når man unngår å ta i de vanskelige spørsmålene? Er det fellesskap når man nekter å konfrontere en voldskultur som forplanter seg fra generasjon til generasjon?

Organisasjoner som Bydelsfedre har sikkert gode intensjoner, men de opererer innenfor et system som er livredde for å identifisere de reelle årsakene bak kriminaliteten – årsaker som ofte er ubehagelige og politisk ukorrekte.

FrP sin video, som denne organisasjonen raser mot, viser en sannhet mange føler på kroppen. Det er på tide at vi slutter å late som om problemet handler om «utenforskap» og «sosioøkonomi», og at «kjærlighet» og «dialog» er nok.

Vi trenger konsekvenser, vi trenger handling, og vi trenger å tørre å snakke om hvilke kulturer som bringer med seg problemene, uten å bli stemplet som rasister.

Godt farskap er viktig, ja. Men det er ikke en magisk kur hvis det kulturelle fundamentet er råttent. La oss heller snakke om sannheten, uansett hvor ubehagelig den måtte være for de som klamrer seg til sine illusjoner.

Først da kan vi begynne å forebygge ungdomskriminaliteten, ikke bare administrere den.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.