I april deporterte Etiopia, et av verdens fattigste land, flere titalls pakistanske statsborgere på grunn av anklager om tigging i Addis Abebas gater.

Etiopiske myndigheter beklaget seg over «misbruk av landets gjestfrihet» og begrunnet deportasjonene med «ulovlige aktiviteter som tigging og visumovertredelser».

Kjent for sin «internasjonale tiggerindustri» 

Pakistan har de siste tiår opparbeidet seg et renommé for å ha bygget opp en «internasjonal industri» basert på tigging. 

Ifølge Pakistan Child Rights Movement blir hvert år anslagsvis 100.000 barn kidnappet for å tigge. National Anti-Human Trafficking Task Force anslår at omtrent 70 prosent av tiggerne i Pakistan er under kontroll av «tiggermafiaen». Federal Investigation Agency estimerer at disse nettverkene årlig genererer rundt ti milliarder pakistanske rupier, tilsvarende ca. 67 millioner USD, skriver Pakistan Observer.

Ifølge The Financial Express har pakistanske myndigheter erkjent at 5400 statsborgere er blitt deportert fra ulike land siden 2024 på grunn av tigging. Mange av disse reiste til land som Saudi-Arabia, UAE, Iran og Irak under dekke av pilegrimsreiser, men engasjerte seg i tigging ved religiøse steder. For å motvirke dette, har regjeringen blokkert over 2000 pass i syv år og begrenset aktivitetene til agenter som tilrettelegger for internasjonal tigging.

Til Afrika for å tigge

At også et fattig land som Etiopia – et land som selv har vært preget av sult, krig og nød – tiltrekker seg tiggere fra Pakistan – en av verdens åtte offisielle atommakter – indikerer en dyp nasjonal krise, snur opp ned på en rekke narrativer og understreker kontrasten mellom Pakistans geopolitiske prestisje og landets sivile forfall.

In a country where inflation is sky-high, job markets have dried up, and governance is missing, the poor are now forced to beg in the poorest nations of the world. This is what systemic neglect looks like. 2/2

— Parvez Baig (@ParvezBaig16) April 5, 2025

At pakistanske borgere må reise til Afrika for å tigge – for så å bli kastet ut av en stat som i seg selv kjemper med kronisk ressurssvikt og sult, forteller om sosial nød, fravær av nasjonalt sikkerhetsnett og et offentlig og religiøst narrativ uten realitetsorientering.

Pakistan bygger mye av sin selvforståelse og prestisje i den muslimske verden på å være en moralsk stormakt – og globalt på å være en atommakt. At etiopiske myndigheter – et land uten atomvåpen og med langt lavere BNP pr. innbygger enn Pakistan – må rydde opp i pakistanske tiggerreir, tegner et bilde av en stat som eksporterer sin moralske og sosiale kollaps.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.