I 2019 ble Etiopias statsminister Abiy Ahmed tildelt Nobels fredspris i Oslo, blant annet for å ha sluttet fred med nabolandet Eritrea. Nå fører de to landene krig i Tigray-provinsen i Etiopia.  Den norske Afrika-professoren Kjetil Tronvoll er blitt truet på livet for å ha skrevet kritisk om denne utviklingen. For det har han blitt truet på livet av etiopiske myndigheter, som overfor NTB benekter at de kjenner noe til disse truslene. Her er statsminister Abiy Ahmed avbildet i statens representasjonsbolig i forbindelse med fredspris-utdelingen i 2019. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I det som nærmest må sies å være et tilsvar til en artikkel signert NTB, anklager Etiopias ambassade i Sverige professor Kjetil Tronvoll for å ha rettet «grunnløse alvorlige anklager mot den etiopiske regjeringen», men de nekter samtidig kjennskap til drapstruslene han har mottatt.

Artikkelen ble også publisert av oss:

Norsk professor trues på livet av etiopiere

NTB sendte ut en egen sak om truslene mot Tronvoll, kl 13:58 tirsdag:

– Vi er ikke kjent med at han har mottatt drapstrusler, opplyser Etiopias ambassade i Stockholm, som er sideakkreditert til Norge, i en usignert epost til NTB.

Ambassaden benekter også kjennskap til uttalelsen fra lederen for den etiopiske etterretningstjenesten INSA, Shumete Gizaw, som i et intervju anklaget Tronvoll for å være betalt av TPLF for å spre desinformasjon om krigen i Tigray-regionen.

– Vi har dessverre ingen informasjon om disse angivelige kommentarene fra Shumete Gizaw, skriver ambassaden.

Grunnløse anklager

– Det vi derimot er kjent med, er professor Kjetil Tronvolls gjentatte og ubegrunnede kritikk og grunnløse alvorlige anklager mot den etiopiske regjeringen, heter det videre.

– Dette ser man lett i artiklene han har publisert på flere plattformer og i sosiale medier. Professor Tronvoll gikk for langt da han var eneste internasjonale observatør av det ulovlige valget som ble holdt av nå forbudte Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) 9. september 2020. Det var et absolutt brudd på Etiopias lover, skriver ambassaden.

Tronvoll er ikke overrasket over ambassadens påstand, men avviser anklagene som rettes mot ham.

Tull

– Dette går tilbake til da jeg var der som forsker i september og studerte valggjennomføringen i Tigray. Jeg reiste inn med offisielt visum og forholdt meg både til føderale og regionale lover. Det er rett og slett tull å hevde det motsatte, sier han til NTB.

– Det er lov å forske på konflikter og menneskerettsbrudd. Selv om det man forsker på er ulovlig, så gjør det ikke forskningen ulovlig, sier han.

Forferdelig overgrep

– Etiopiske myndigheter forsøker å framstille det som skjer i Tigray, som en fredelig politioperasjon, men dette er en krig der det skjer helt forferdelige massakrer og overgrep. Titusener er drept og tusener er utsatt for massevoldtekt, sier Tronvoll.

– Myndighetenes propaganda er helt essensiell for å forsvare krigen, det skal ikke stilles spørsmål ved det som skjer, kritiske røster skal knebles, sier han.

Ambassadens usignerte epost til NTB må også sees i sammenheng med Tronvolls uttalelser til NTB om at «det skal ikke stilles spørsmål ved det som skjer, kritiske røster skal knebles» og ikke minst gårsdagens angrep på Bistandsaktuelts korrespondent i Addis Abeba:

Bistandsaktuelts journalist overfalt i Etiopia

Fakta om Tigray fra NTB:

* Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) kom til makten i Etiopia da den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.

* TPLF og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.

* Abiy, som tilhører oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep og skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.

* TPLFs ledere har siden styrt Tigray som en stat i staten, og i september trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.

* I begynnelsen av november tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter og missiler.

* Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen. Det er ikke kjent hvor mange som ble drept i offensiven, som endte med at regjeringsstyrker tok kontroll over regionhovedstaden Mekele i desember.

* Flere TPLF-ledere er siden drept, mens andre er på frifot og truer med å føre geriljakrig mot regjeringsstyrkene.

* Nærmere 60.000 sivile flyktet over grensa til nabolandet Sudan, og Tigray-regionen har siden i stor grad vært avsperret.

* Det har kommet meldinger om massakrer og massevoldtekter fra området, og FN og menneskerettsorganisasjoner har gitt uttrykk for stor bekymring. (NTB)

Document vil senere i uken komme med en lengre sak om situasjonen på Afrikas horn, der de to tidligere erkefiendene Etiopia og Eritrea i dag samarbeider om krigshandlingene i og mot Tigray-provinsen. Dette har også forgreninger til Norge, der det i dag bor omlag 30.000 med en eller annen tilknytning til Eritrea og ca 13.000 med en eller annen tilknytning til Etiopia (Kilde: SSB) Tips ønskes: geir@document.no / Protonmail

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.