Krigshandlingene i Etiopia er ikke over, og fredsprisvinner Abiy Ahmed har nå tatt i bruk et nytt og effektivt våpen – droner. Antallet sivile ofre stiger.

8. januar ble 58 mennesker drept, flere av dem barn, i et rakettangrep mot en skole i Dedebit i Tigray-regionen der internflyktninger hadde søkt tilflukt.

Over 100 andre ble såret i angrepet, og i ruinene fant hjelpearbeidere deler fra den ene av rakettene som ble brukt. Disse er analysert av Amnesty International og den nederlandske fredsorganisasjonen Pax, som konkluderer med at raketten etter alt å dømme kom fra en tyrkiskprodusert drone av typen Bayraktar TB2, ifølge Politico.

To dager etter angrepet i Dedebit ble 17 sivile drept i et rakettangrep i Tsebri i Tigray, de fleste av dem kvinner som jobbet ved en mølle. Også disse rakettene kom ifølge øyenvitner og hjelpearbeidere fra en drone.

Angrepet skjedde samme dag som Etiopias statsminister Abiy Ahmed snakket med Joe Biden, der den amerikanske presidenten ga uttrykk for bekymring over rapportene om angrep mot sivile.

Sivile ofre

Da etiopiske regjeringsstyrker rykket inn i det sørlige Tigray i midten av desember, ble minst 28 sivile drept i angrep mot et marked i Alamata.

Ifølge Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) ble det brukt droner også i dette angrepet, og på bakken ble det ifølge den nederlandske forsvarsanalytikeren Stijn Mitzer funnet rester av en kinesiskprodusert Blue Arrow 7-rakett. Slike raketter benyttes sammen med kinesiske Wing Loong-droner.

Over 300 sivile er de siste månedene drept i slike droneangrep i Tigray, ifølge data som er samlet inn av hjelpearbeidere. FN har også rapportert om en rekke droneangrep, senest 15. januar i landsbyene Maychew, Korem og Samre. Tolv sivile skal ha blitt drept og flere såret i disse angrepene.

Bekrefter

Pax dokumenterte alt i midten av desember at den etiopiske regjeringshæren hadde skaffet seg tyrkiske Bayraktar TB2-droner, blant annet ved å analysere satellittbilder fra en flybase i Bahir Daren sør i Tigray.

Talsmenn for myndighetene sier at de forbeholder seg retten til å benytte de våpensystemer som trengs, og en av toppene i det etiopiske flyvåpenet medga i november at det også blir brukt droner.

– Flyvåpenet vårt er utstyrt med moderne droner. Vi har våre egne teknikere og kontrollører som drifter og flyr dem. Vi trenger ikke hjelp fra andre i vår kamp mot ekstremister, vi er ganske selvhjulpne, sa generalmajor Yilma Merdasa i et intervju med etiopiske medier.

En talsmann for regjeringen i Addis Abeba bekrefter også bruken av droner.

– Jeg vil ikke si hvor, men regjeringen har benyttet dem på ulike steder og til ulik tid, sier talsmannen Legesse Tulu til BBC. Han benekter at de benyttes mot sivile mål.

Tyrkiske droner

Hvem som har forsynt Etiopia med væpnede droner, midt oppe i en konflikt der regjeringsstyrkene anklages for krigsforbrytelser, vil myndighetene i landet ikke opplyse om.

Det er ikke innført våpenblokade av landet, så eventuelle salg begrenses kun av avsenderlandenes egne eventuelle restriksjoner.

I fjor inngikk Etiopia en avtale om forsvarssamarbeid med Tyrkia, men detaljene er aldri offentliggjort. Ifølge Reuters har imidlertid USA uttrykt bekymring over at samarbeidet innebærer salg av væpnede droner.

Statsminister Abiy Ahmed har også kjøpt droner fra De forente arabiske emirater og Iran. Disse dronene var ifølge The New York Times helt sentrale da de etiopiske regjeringsstyrkene i desember lyktes med å stanse Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF) som rykket fram mot Addis Abeba.

Kinesiske droner

Journalistkollektivet Bellingcat har avdekket beviser for at landet har skaffet seg kinesiske Wing Loong-droner.

Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri har Kina solgt store mengder slike droner til Emiratene, som tilsynelatende har solgt dem videre.

Al Jazeera har tidligere dokumentert at Emiratene i all hemmelighet opprettet en luftbro for å forsyne Etiopia med våpen og militært utstyr sist høst, og at et spansk og et ukrainsk selskap var involvert i dette.

Iranske droner

Bellingcat har også funnet beviser for at Etiopia benytter iranskproduserte droner, som er stasjonert ved flyplassen i Semera, hovedstaden i Tigrays naboregion Afar.

Etiopia har ikke bare benyttet droner i krigføringen mot TPLF, men også mot Tigray-opprørernes allierte i Oromofolkets frigjøringshær. Et av angrepene fant sted i Gidami i Oromia-regionen 6. januar og kostet et ukjent antall mennesker livet.

Etter angrepet ble det funnet rester av en iranskprodusert Ghaem-5-rakett på bakken, et våpen som vanligvis benyttes sammen med Mohajer-6-droner.

Ifølge Stijn Mitzer kjøpte Etiopia to droner av denne typen fra Iran i august i fjor, og den ene av dem ble senere stasjonert ved Harar Meda-flybasen i Oromia. Der skal også de kinesiske dronene ha base.

Rundt 15 transportfly fra Iran skal i august ha landet på flybaser i Etiopia i august, blant annet på Harar Meda-basen.

USA gikk i oktober i fjor hardt ut mot Irans droneeksport og navnga blant andre Etiopia som en av mottakerne.

Brutal krig

Abiy gikk til krig mot TPLF i Tigray i november 2020, etter at de hadde trosset hans forbud mot å holde folkeavstemning og hadde angrepet en av regjeringsstyrkenes baser.

Kort tid etter kom det rapporter om massakrer og massevoldtekter fra regionen, der titusenvis av mennesker er drept og over 2 millioner mennesker siden er drevet på flukt.

FN advarte nylig om at nesten 40 prosent av innbyggerne i den krigsherjede regionen opplever ekstrem matmangel.

Det er blokaden som i praksis er innført rundt den krigsherjede regionen som fører til den ekstreme matmangelen, slo Verdens matvareprogram (WFP) fast i januar.

 

Les også:

Etiopisk vinner av Nobels fredspris hisser til krig og «martyrdød»

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.