Flyktninger fra Tigray-provinsen prøver å få dekning på telefonene sine i Hamdayet i Sudan. Foto: Nariman El-Mofty / AP / NTB

Vold og matmangel preger de som har flyktet fra Tigray-provinsen etter Etiopias militære offensiv. De mener det som skjer i området, er etnisk rensing.

Det som startet som en politisk strid mellom den etiopiske regjeringen og myndighetene i Tigray-provinsen, har endt opp med å bli en utrenskingskampanje mot folkegruppen med samme navn, ifølge flyktninger nyhetsbyrået AP har snakket med.

Etter at regjeringen i Etiopia, ledet av fredsprisvinner Abiy Ahmed, satte i gang en offensiv mot Tigray-provinsen i fjor høst, har tusenvis flyktet til nabolandet Sudan.

Flere flyktninger fra Tigray viser fram de nye ID-kortene de har fått av myndighetene fra amhara-folket som har tatt over hjemstedene deres i provinsen. Flyktningen Seid Mussa Omar sier at hans opprinnelige ID-kort ble brent, mens alle spor etter Tigray er visket bort på hans nye. Kortet er skrevet på et amharisk, et språk han ikke forstår.

– Jeg beholdt det for å vise verden. Dette er et folkemord. Målet deres er å utslette tigrayene, sier han.

Tatt over lokalsamfunn

Flyktninger sier at amhara-myndighetene har tatt over lokalsamfunn i Tigray og beordret tigray-folk ut av området. Goitom Hagos fra Humera sier til AP at tusenvis av innbyggere har blitt ført vekk i lastebiler, men vet ikke hva som har skjedd med dem.

Noen tigray-folk har fått valget mellom å akseptere å bli regnet som amharer eller å forlate området, ifølge flyktninger.

Tigray-folket utgjør kun 6–7 prosent av Etiopias befolkning, men de hadde dominert etiopisk politikk i nesten 30 år før demonstrasjonene startet. Situasjonen ble en helt annen da Ahmed ble statsminister i april 2018. Han er den første statsministeren noensinne fra oromo-folket, som er landets største etniske gruppe og utgjør nesten 35 prosent av befolkningen.

Avskåret

Tigray, som ligger nord i Etiopia, ble avskåret fra omverdenen under krigen mellom regjeringsstyrkene og Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) i november 2020.
FN, Amnesty International og Human Rights Watch mener det kan ha skjedd massakrer og andre krigsforbrytelser, og krigen har ført til både omfattende sult, ødeleggelser og en flyktningkrise.

USA utenriksminister Antony Blinken fastslo i mars at etnisk rensing har funnet sted i den vestlige delen av Tigray-provinsen. Begrepet viser til fjerning av en befolkningsgruppe fra et område gjennom utvisning eller andre former for maktbruk.

Avviser anklager

Etiopia avviser enhver anklage om etnisk rensing i området. En regional amhara-talsperson vil ikke kommentere påstandene når AP ber om kommentar.
Volden i regionen fortsetter. 30-åringen Alem Mebrahtu forsøkte tidlig i mars å krysse Tekeze-elven, som Eritrea og amhara-myndighetene kontrollerer. Hun hadde blitt atskilt fra barna sine i løpet av konflikten og hadde hørt at de var i Sudan.

Rundt 50 lik lå dumpet ved elvebredden, ifølge Mebrahtu.

– Noen lå med hodet ned. Noen så opp mot himmelen, sier hun til AP.

For å beskytte seg selv, har hun begynt å lære amharisk.

Seksuell vold

Mange flyktninger sier at seksuell vold mot sivilbefolkningen har vært vanlig under konflikten. En kvinne sa at da hun vendte tilbake til sitt plyndrede hjem i Humera, dukket det opp militsmedlemmer som snakket amharisk. Da hun spurte om de kunne snakke tigrinja, ble hun angrepet.

– Hvis du sier at du er amhara, kommer vi til å gi deg tilbake huset ditt og finne en ektemann til deg, ble hun fortalt.

– Men hvis du sier at du er tigrayer, kommer vi til å komme og voldta deg igjen.

Over 500 voldtekter har blitt rapportert til helsearbeidere siden konflikten startet. Men militsgrupper har ødelagt mange av helsesentrene, så mange steder er det ikke mulig å få hjelp.

Matmangel

Nesten alle flyktningene AP snakker med, er bekymret for matmangel. De fleste avlinger har blitt plyndret eller brent. Bonden Kidu Gebregirgis sier at amharene høstet over fem tonn durra fra åkeren hans.

Konflikten begynte kort tid før høstingen skulle begynne. Nå nærmer perioden for beplantning seg.

– Men det finnes ikke frø. Det er ikke noe til å starte opp igjen, sier han.

Tigray-folk som har reist gjennom lokalsamfunn på bygda, forteller om sult. Mennesker, ofte eldre, tigger utenfor kirker.

Etiopia har etter internasjonalt press sagt at mat har blitt utdelt til over fire millioner mennesker i Tigray.

65 år gamle Maza Girmay sier at hun hadde hørt om utdeling av mat, så hun dro til et regjeringskontor i Bakhar for å forhøre seg.

– Gå hjem, sa de til meg. Gå hjem, for du er tigrayer, sier Girmay.

Daglig ankommer tigray-folk grensen til Sudan der soldater passer på. I Sudan blir de spurt om etnisiteten sin. Der står de fritt til å svare.

 

Kjøp Ruud Koopmans bok her!