Flyktninger fra Tigray venter på mat i en leir i Um Rakuba i Sudan. Foto: Nariman El-Mofty / AP / NTB
Fristen som Etiopias statsminister Abiy Ahmed ga Tigray-lederne til å overgi seg, er i ferd med å løpe ut, og bekymringen er stor internasjonalt.
Abiy ga søndag lederne i Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) en frist på 72 timer til å overgi seg. I motsatt fall vil han gi de militære ordre om et storstilt angrep på regionens hovedstad Mekele.
De militære varsler at de vil ta i bruk stridsvogner for å angripe, men TPLF svarer at de vil kjempe til siste mann.
De militære truer med at de ikke vil vise noen nåde om ikke den halve millionen sivile i området kommer seg unna i tide, noe internasjonale organisasjoner sier vil være i strid med folkeretten.
– Den ytterst aggressive retorikken på begge sider når det gjelder kampen om Mekele, er farlig provoserende, og risikoen er stor for at allerede sårbare og redde sivile, blir utsatt for stor fare, sier FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet.
Det at Tigray-ledere angivelig skjuler seg blant sivile, gir ikke den etiopiske stat rett til å bruke artilleri i tett befolkede områder, sier hun.
Militæroffensiven bekymrer også utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
– Norge er dypt bekymret over den forverrede situasjonen i Tigray og følgene for regionen, tvitrer Søreide.
Hun ber partene om straks å legge ned våpnene, slutte opp om fredsinitiativet til Den afrikanske union (AU) og den regionale østafrikanske samarbeidsorganisasjonen IGAD, respektere folkeretten og beskytte sivilbefolkningen.
FNs sikkerhetsråd diskuterte tirsdag Etiopias krigføring i Tigray-regionen, men kom ikke med noen felles uttalelse etter det 20 minutter lange møtet.
Tirsdagens møte skulle opprinnelig holdes på initiativ fra Sør-Afrika, Niger og Tunisia, samt den karibiske øystaten Saint Vincent og Grenadinene.
Ifølge en afrikansk diplomat trakk imidlertid de fire sin begjæring om møtet fordi utsendinger ennå ikke har reist til Etiopia, og det trengs mer tid til en regional respons.
Sikkerhetsrådets europeiske medlemsland – Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Belgia og Estland – tok da affære og bestemte at møtet likevel måtte holdes, ifølge en europeisk diplomat.
En afrikansk diplomat sa etter møtet at en kunngjøring ville kunne komplisere situasjonen, men innad i det lukkede møtet tok de europeiske landene avstand fra «den etniske voldsbruken og krevde beskyttelse av sivilbefolkningen».
Lederen for Den afrikanske union (AU), Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa, ga i helgen sin støtte til at tre utsendinger på høyt nivå reiser til Etiopia, men Etiopia svarte at utsendingene kun vil få møte Abiy og ikke TPLF.
TPLF dominerte Etiopias regjering i flere tiår, men ble marginalisert etter at Abiy kom til makten i 2018 og søkte sterkere sentralisering av landet.
Regjeringsstyrkene innledet 4. november en offensiv mot TPLF etter at de avholdt valg til tross for at valget nasjonalt var avlyst på grunn av koronapandemien.
Det er stor frykt for at konflikten utvikler seg til en omfattende krig som involverer flere land på Det afrikanske horn, blant dem Eritrea og Sudan.
Hundrevis av mennesker, om ikke tusenvis, antas å være drept, men det nøyaktige antallet er ukjent.
40.000 sivile har de siste ukene flyktet over grensa til Sudan, og FN sier at 2 millioner mennesker i den avsperrede Tigray-regionen trenger hjelp umiddelbart.
– Vi har ikke kunnet sende inn forsyninger siden konflikten startet, og det skyldes blokade fra alle parter, sier Saviano Abreu, talsmann for FNs humanitære innsats.
En av grunnleggerne av TPLF, Ghidey Zeratsion, som er norsk statsborger, sier at TPLF ikke har stor støtte for sin kamp.
– Jeg tror Abiy har massiv støtte fra flertallet av etiopiere for denne militære kampanjen. Det at TPLF angrep en føderal militærforlegning har skapt stor harme, sier han til Bistandsaktuelt.
Han mener at TPLF-ledelsen står for en uforsonlig linje som er skadelig for befolkningen i regionen, og at deres mangeårige undertrykkende politikk har undergravd troverdigheten deres.
Han tror heller ikke konflikten varer lenge. Mens mange observatører frykter at konflikten blir langvarig, tror Zeratsion at TPLF ikke er så sterke som noen påstår.
Kjøp julegaver fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
