Dagens finale i Europaligaen var helt engelsk. To lag som har hatt en mislykket sesong kunne få en stor trøstepremie.

Manchester United og Tottenham Hotspur ligger, med en gjenstående kamp i Premier League, på henholdsvis 16. og 17. plass. Dette er for slike klubber intet annet enn en ren skandale.

En triumf i Europaligaen kunne reparere litt – men ikke alt – etter en svært skuffende sesong for begge lagene. Tross alt vil vinneren være kvalifisert til neste års Champions League, noe som betyr hundrevis av millioner kroner i ekstrainntekter og en sportslig motivasjon.

Personlig håpet jeg mest på en spennende og underholdende kamp, siden så mye sto på spill. Jeg noterer meg at lagene har møttes tre ganger tidligere i sesongen, to ganger i ligaen og en gang i Ligacupen. Tottenham har vunnet alle tre oppgjørene, så Man Utd burde virkelig være ute etter en revansje.

Jeg heier selvsagt på Tottenham. Klubbens jødiske tilknytning førte til at rivaliserende fans, blant annet fra London-klubbene Chelsea og Arsenal, begynte å bruke det nedsettende uttrykket «Yid Army» om Tottenham som et antisemittisk skjellsord. Tottenham-fansen tok imidlertid på en måte dette uttrykket til seg som et symbol på stolthet og motstand mot rasisme.

United starter best, uten å skape de helt store sjansene de første fem minuttene.

Tottenham våkner, og får til flere brukbare angrep mot United-målet. Det er høyt tempo, og kampen ligner i det minste på en finale.

Men United svarer, og kampen lever. Det er tydelig at begge lag går for seier ved hjelp av angrepsspill. Etter 15 minutter får Man Utd en stor sjanse, men skuddet til Diallo treffer ikke målet fra skrått hold.

Hele første omgang er preget av angrepsfotball for alle pengene, en ren nytelse å se på.

Så scorer Tottenham etter 41 minutter!

Brennan Johnson bommer fullstendig på ballen etter et flott innlegg, men den spretter riktig vei, og det ender med et selvmål av hånda eller skulderen til Luke Shaw. Merkelig nok blir Brennan tildelt scoringen, uten at dét betyr så mye.

Kampen dør litt ut. Man Utd klarer ikke å bryte skikkelig igjennom Tottenhams forsvar, og Tottenham skaper også lite. United får til en god sjanse etter rundt 58 minutter, etter et flott innlegg fra frispark av Fernandes. Men det ender ikke i scoring.

Etter 62 minutter år leverer Tottenham en flott kontring. Solanke spilles helt fri innenfor 16-meteren, men klarer av en eller annen grunn ikke å dempe ballen som kommer trillende i nokså lav hastighet. Sjokkerende svakt av Solanke!

Etter 67 minutter får United en kjempesjanse etter en gedigen tabbe fra Tottenhams keeper Vicario. Men Spurs-stopper Van de Ven forhindret scoring med ren akrobatikk på målstreken. United fortjener nesten en utligning nå, må jeg motvillig innrømme.

Ny stor sjanse til de rødkledde etter 72 minutter, men headingen til Fernandes er av den svake typen. En god hodespiller scorer på 8 av 10 slike. Men det er ikke hodespillet som er Fernandes’ styrke.

Garnacho er kommet inn, og får til et bra skudd. Men Vicario er våken og redder til corner. United presser voldsomt nå, men uttellingen mangler fortsatt.

Tottenham er nesten ikke borti ballen, men bygger en mur rundt eget mål og forsvarer seg godt. United trenger noe spektakulært for å bryte igjennom, men ser ikke ut til å ha noe spektakulært å tilby ti minutter før full tid. Feilpasningene florerer.

I vanlig desperasjon sender United opp midtstopper Harry Maguire som spiss på slutten, noe de har gjort med suksess enkelte ganger tidligere.

40 sekunder før full overtid får United en kjempesjanse! Men Vicario redder en heller svak heading av Højlund fra rundt fem meter. Elendig hodespill av dansken, glimrende av keeperen til Tottenham.

United får en siste sjanse på en corner på overtid, men ingenting skjer. Tottenhams-fans gråter på tribunen etter lagets første triumf i Europa på 41 år.

Det er vanskelig å si om det var fortjent, for United var totalt overlegne i andre omgang. Men fotball handler om å skape sjanser, og så å utnytte disse sjansene. United kan egentlig bare skylde på seg selv.

Man må bare gratulere Tottenham, som i dag reddet en ellers elendig sesong. Forfallet i United fortsetter, som vanlig.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.