– Starmers harde innvandringspolitikk er den største svindelen siden Meg Ryan simulerte en orgasme i en diner i filmen When Harry met Sally.
Ikke gjør deg noen illusjoner – vår statsminister bryr seg ikke det spor om innvandring.
Dette skriver Allison Pearson i The Telegraph. Hun mener Starmer aldri har møtt en illegal migrant eller asylsøker som han ikke har likt. Han bruker konstant ord som «sårbar», slik det seg hør og bør for en tidligere menneskerettsadvokat.
Starmer virker ikke bry seg om kostnadene for det britiske folk i form av seksuelle overgrep, syreangrep, utvanning av nasjonale verdier og kultur, økt konkurranse om offentlige tjenester og leieboliger.
Skal vi virkelig tro på mannen som innførte strenge straffer for briter som protesterte mot drapene i Southport? Han kalte dem «ytre høyre-bøller». Men en ny undersøkelse viser at det faktisk var vanlige briter som merkelig nok mislikte at småjenter ble slaktet på gaten av en immigrant.
Nå vil altså Starmer innføre strengere regler for immigrasjon.
– Uten dem risikerer vi å bli en øy med fremmede, ikke en nasjon som går fremover sammen.
Pearson lar seg ikke imponere, ber om en spypose (!) og beskriver Starmer som en sjarlatan. For Storbritannia er allerede forvandlet til en øy med fremmede. Etniske briter har i flere år vært i mindretall i sine to største byer, hovedstaden London samt Birmingham.
Britenes statsminister har stort sett stemt mot alle tiltak som kunne begrense innvandringen, og han ville heller ikke godta en ny undersøkelse av det som med en eufeisme kalles grooming gangs, men som i praksis er serievoldtekter av småjenter på industrielt nivå.
Så sent som i 2020 sa Starmer følgende:
– Storbritannia er økonomisk, kulturelt og sosialt rikere som følge av innvandring. Vi bør feire dette og det enorme bidraget innvandring har gitt vårt land.
Videre sa han at hans tilnærming til innvandring var «imøtekommende og medfølende».
Eller myk, villedet, katastrofal og en trussel mot nasjonal sikkerhet og alt vi som velgere som støttet Reform UK i lokalvalget holder kjært, slik vi ser det.
Keir Starmer vil stramme inn: – Skal du bo i UK, skal du snakke engelsk
«I’ve got your back!»
Det er selvsagt frykten for Reform UK som er motivasjonen til Starmer. Samtidig beskriver han seg selv som en redningsmann, som skal reparere alle problemene Tory-regjeringen skapte. På X kom Starmer med følgende salve:
«De konservative mistet kontrollen over grensene våre og lot nettoinnvandringen skyte i været til rekordnivåer, noe som undergraver hardtarbeidende briter. Det vil jeg ikke godta.
Jeg lovet å gjenopprette kontrollen og redusere innvandringen, og jeg holder det jeg lover med tøffe nye tiltak. Britiske arbeidere – I’ve got your back!»
Dessverre har Starmer et poeng om Tory-partiet, som åpnet slusene for illegale migranter fullstendig mens de satt med makten i 14 år.
I den dystre situasjonen britene befinner seg i, nytter deg ikke å redusere den illegale innvandringen. Den må stanses fullstendig, og så må man starte med massiv repatriering. Trump har vist at dette er fullt mulig, det handler kun om politisk vilje.
I det minste viser de konservative med sitt forslag til «utvisningslov» at de innser at de er dødsdømt i velgernes øyne. Det er utvisning eller døden.
Det samme kan man vel si om Storbritannia som helhet.
The Office for National Statistics spår 340.000 immigranter årlig fra 2028, men noen eksperter mener tallet trolig vil bli nærmere 500.000.
Ønsker det britiske folk en halv million ekstra utlendinger, en by på størrelse med Edinburgh, som kommer til deres utslitte, overbelastede og stadig mer ghettoiserte land hvert eneste år?
Svaret gir seg selv, med et rungende nei.
Reform lover «Net Zero immigrasjon», og vil stanse småbåtene i Den engelske kanal. Britiske velgere liker det, og i den siste meningsmålingen fikk Reform hele 33 prosents oppslutning, mot Labour sine ynkelige 20 prosent.
Starmer vet godt hvorfor Reform stiger i meningsmålingene, men han har en dyp aversjon mot å gjennomføre tiltak som kunne hjelpe Labour med å tette gapet.
Han elsker innvandring og han avskyr grenser, mener Pearson. Starmers historie gir henne et god poeng.
I stedet for å støtte britiske arbeidere, som han hevder, er Sir Keir i ferd med å stikke en kniv mellom skuldrene deres, mens han utgir seg for å være en briljant osteopat.
Den nye innvandringspolitikken til Starmer er med andre ord ren svindel. De fleste briter oppfatter han som en ren «con artist».