Insektprodusenter i Europa, som opprinnelig satset på å tilby insekter som en bærekraftig matkilde for mennesker, retter nå i økende grad blikket mot dyrefôrmarkedet.

Økonomiske utfordringer, høye produksjonskostnader og lav etterspørsel fra forbrukere har ført til at næringen søker nye veier for å oppnå kommersiell suksess, skriver Nationen.

Flere europeiske selskaper innen insektproduksjon har møtt økonomiske vanskeligheter de siste årene. Franske selskaper som Ynsect og Agronutris har rapportert om finansiell uro. Høye kostnader knyttet til energiforbruk og fôrressurser, kombinert med en utfordrende etterspørsel fra forbrukere som fortsatt viser skepsis og kulturell motstand mot å spise insekter, har blitt identifisert som sentrale årsaker til problemene.

Dette skjer til tross for at EU har godkjent flere insekter, som melormer, sirisser og gresshopper, som trygge for menneskemat etter vurderinger fra European Food Safety Authority (EFSA).

Ifølge Christophe Derrien, generalsekretær i IPIFF, organisasjonen for insektindustrien i Europa, er oppmerksomheten hos de fleste produsenter nå rettet mot produksjon av insekter som fôr til fisk, fjørfe, svin og andre dyr, inkludert kjæledyr. Markedet for insektbasert dyrefôr, spesielt innen akvakultur og kjæledyrmat, forventes å vokse betydelig de kommende årene, drevet av søken etter alternative proteinkilder og etterspørsel etter allergivennlig kjæledyrmat. Regelverket for dyrefôr er også generelt mindre strengt enn for menneskemat.

Dustin Crummett, direktør for Insect Institute i USA, peker imidlertid på at selv satsingen på dyrefôr står overfor utfordringer. Målet har vært å fôre insekter med matavfall for å forbedre bærekraften, men insekter som oppdrettes på slikt avfall, kan vokse saktere og bli mindre, noe som gjør dem mindre kommersielt attraktive. I stedet fôres insektene ofte med råvarer av høyere kvalitet, som bryggerkorn og hvetekli, ressurser som ifølge kritikere like gjerne kunne gått direkte til dyrene og dermed gjør insektene til et unødvendig mellomledd.

Energi til å opprettholde varme og fuktige miljøer for vanlige insektarter som svarte soldatfluer og melormer i Europa, bidrar også til produksjonskostnadene og kan potensielt føre til at deler av industrien flytter til varmere klima i Sørøst-Asia.

Mens insektproduksjon ofte markedsføres som mer «bærekraftig» enn tradisjonell husdyrproduksjon, spesielt når det gjelder areal- og vannforbruk og klimagassutslipp, avhenger miljøavtrykket sterkt av hva insektene spiser og hvor mye energi som brukes i produksjonen. Insekter fiser nemlig også, selv om mengden og typen gass varierer mye mellom ulike insektarter og hva de spiser.

Organisasjoner som Eurogroup for Animals advarer om at bruk av insekter i dyrefôr, spesielt når de fôres med høykvalitetsråvarer, kan være ressurskrevende og at ingredienser fra animalske biprodukter ofte har et lavere miljøavtrykk.

Selv om nisjemarkeder som kjæledyrfôr kan tilby en midlertidig livline for insektbransjen, mener kritikere at dette kanskje ikke løser de opprinnelige, «store utfordringene» knyttet til bærekraft og global matsikkerhet som bransjen en gang lovet å forholde seg til.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.