Regjeringen vil forby nye uttak av torv fra norske myrområder. Begrunnelsen er velkjent: naturmangfold og redusering av klimagasser.

Det norske landskapet er karrig og utfordrende å hente ut ressurser fra. Norske myrer er intet unntak, men gjennom generasjoner har vi funnet god bruk for dem likevel. Gjennom jordforbedring, torvtak, brensel og tekniske formål er torvuttak en del av vår kulturarv og lokal verdiskapning. Tørket torv blandet inn i jorda er egnet til å ta opp og holde på vann, og per i dag er det få, om noen, alternativer som er like velegnet.

Ved å forby innenlands uttak av torv, vil markedet mest sannsynlig ty til importvarer. I Storbritannia har forbudet mot torv i jord ført til masseimport av kokosfiber for å forbedre hagejorden.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) argumenterer med at myr er en verdifull naturtype som både lagrer karbon og bidrar til et rikt naturmangfold. Uttak av torv fra myrene ødelegger disse livsområdene og frigjør klimagasser. Departementet arbeider nå med å ferdigstille en stortingsproposisjon som vil lovfeste dette forbudet, med mål om ikrafttredelse før 1. oktober 2025.

«Vi vet at det å ta opp torv gir store utslipp. Samtidig, når vi lar torv bli liggende, tar vi også vare på naturmangfoldet. Så nå slår vi to fluer i én smekk», sier SVs Lars Haltbrekken til NRK.

Nå forbyr regjeringen, sammen med SV, uttak fra nye områder. Eksisterende torvuttak vil få anledning til å fortsette driften så lenge det er praktisk mulig. Enkelte miljøorganisasjoner, som BirdLife Norge, mener at forbudet burde vært mer omfattende, og at også eksisterende torvuttak burde fases ut. De peker på at fortsatt drift i eksisterende uttak kan føre til vedvarende klimagassutslipp og tap av naturmangfold.

Miljøorganisasjonene og den politiske venstresiden deler for tiden den ideologiske ideen om at menneskelig bruk av natur er å anse som et «tap». Som regel har ideene dårlig eller ingen forankring i fakta. Dette tiltaket føyer seg inn i rekken av klima- og naturgrep som i første rekke rammer distriktene og tradisjonelle næringer, mens den faktiske effekten for miljøet og klimaet er diskutabel. Klimautslipp fra norske torvuttak har marginal effekt i global målestokk. Dersom det samtidig importeres torv og andre produkter fra utlandet med langt høyere utslipp og svakere miljøreguleringer, blir en allerede usikker miljøgevinst umulig å få øye på.

Kjøp Kents bok her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.