Den tidligere så veldrevne svenske bilprodusenten Volvo, kjent for sitt trauste sikkerhetsfokus og bunnsolide biler, er overtatt av kinesiske eiere og en klimahysterisk ledelse som har kastet selskapet ut i raske omveltninger som skaper stadig større problemer for merket. Nesten over natten gikk Volvo fra å lage biler som varte i 20 år, til å bli en produsent som kun skulle produsere batteribiler – fordi politikere har vedtatt at dét er fremtiden.

Det er alltid skremmende å se internasjonale private selskap la seg lede av politikere i stedet for markedskrefter og sitt eget styre, men det gjorde altså Volvo. Uten at en eneste kunde noensinne, noe sted, forlangte at de skulle slutte å lage sine glimrende drivstoffbiler. Dette var en forretningsmessig omveltning som ikke bare var rask, dristig og totalt uten fundament, men også meget risikabel:

Volvo måtte i praksis begynne å produsere biler helt på nytt, fra helt nye produksjonslinjer, og i tillegg sloss de mot konkurrenter som allerede hadde et stort forsprang, for et marked som fortsatt fremstår som uavklart og vaklende. Samtidig valgte altså merket å avslutte inntjeningen de har hatt på drivstoffbiler siden 1927, fra velfungerende, nedbetalte og lønnsomme produksjonslinjer.

Dette var mildt sagt et «dristig» strategisk valg (for ikke å si idiotisk), og nå er det trøbbel i tårnet. Det er bare noen uker siden styret ga den «visjonære» toppsjefen Jim Rowan sparken på dagen. Han erstattet opprinnelig den mer trauste Håkan Samuelsson. Trass i at klimahysteriet gjennomsyrer alt Volvo gjør nå, så er det forsatt nemlig regnskapstall og aksjeverdier som teller. Og de taler sitt nådeløse språk for den «svenske» bilprodusenten.

Det store, grønne skiftet går ikke så bra økonomisk

Etter årevis med økende bilsalg og gode regnskapstall basert på nøysomhet, forsiktighet og kvalitetsfokus, har noen få år basert på politisk korrekthet, hastverk og klimafokus skapt økonomisk skvis for Volvo. Selskapet solgte 172.219 biler i første kvartal av 2025, som er 6 prosent mindre enn første kvartal i fjor, og enda mer alarmerende: Overskuddet sank fra 6,9 til 1,9 milliarder SEK. Dette er dramatisk svakere enn det markedet forventet, og signaliserer videre nedgang.

Nå er altså Håkan Samuelsson gjeninnsatt som toppsjef i Volvo for å redde pokalen, og han varsler tøffe innsparinger – som om et selskap kan leve av dét. Volvo skal kutte hele 18 milliarder kroner på flere områder, og investeringer og utvikling skal kuttes med hele ti milliarder kroner. Det blir også nødvendig med oppsigelser, men Volvo oppgir ikke hvor mange som må gå. Dette er prisen man betaler for å droppe all forsiktighet og leke med merkevarer gjennom klimapolitikk.

En helt unødvendig og selvpåført krise

Ifølge TV2 Broom er det «krevende tider for mange av verdens bilprodusenter.» Dette er fullstendig villedende. Korrekt informasjon vil være å si «vestlige klimapolitikere har undergravet sin egen bilindustri med planøkonomiske tiltak, og skapt svært store problemer for sin egen bilindustri med fullt overlegg». Dessverre er ikke mainstream media særlig opptatt av å gi publikum korrekt informasjon eller sette ting i riktig sammenheng.

I tillegg til de interne problemene og den klart varslede svikten i salget av batteribiler, møter også Volvo eksterne problemer i form av Donald Trumps tollbarrierer. Som forventet med kinesiske eiere flyttes nemlig stadig mer av fokuset til å bygge biler til Kina, og i tillegg har salget på det viktige kinesiske markedet falt betydelig – fordi elbiler er et mindreverdig produkt med kort rekkevidde, kort livslengde, store reparasjonskostnader, mange feil, liten lasteevne, stor dekkslitasje, høyt verditap og stadig behov for en ladekontakt. Det finnes faktisk bedre løsninger og biler.

Hvis du lurer på hvorfor det kinesiske regimet har vært i forkant for å utvikle og selge elbiler, så har det ingenting med klimapolitikk å gjøre: Årsaken er at Kinas petroleumstilgang er begrenset, mens landet har nesten endeløst av kullkraft. Og drivstoffbiler kan ikke gå på kullkraft, men det kan elbiler. (Der fikk du en aha-opplvelse!) For det kinesiske regimet er altså elbiler en måte å spre energibruken på flere kilder, så den enorme forbruksveksten av biler kan fortsette, og kinesere flest holder fornøyd med regimet.

«Interessante tider» fremover

Samuelsson skal nå forsøke å snu Volvo tilbake på trygg økonomisk grunn igjen ved å satse på lønnsomhet, elektrifisering og regionalisering.  Det første er selvforklarende, men vanskelig, når det først går nedover. Det andre fremstår som en total kortslutning, mens det siste handler om hvor man skal bygge bilene. Volvos innstegsmodell EX30 er nemlig en ren kinabil produsert i Kina, men for å unngå EUs nyinnførte tollbarrierer, skal denne nå også produseres ved Volvos fabrikk i Belgia.

EU-politikere som hater Trump og kritiserer ham for ødeleggende tollbarrierer, innførte nemlig selv straffetoll på inntil 45,3 prosent på kinesiske biler til EU i november 2024. Begrunnelsen var urettferdig statsstøtte til kinesiske bilprodusenter, noe kinesiske myndigheter benekter, men som alle vet er sant. Dette foregår nemlig på alt som kommer fra kinesisk industri, som følger en plan for å undergrave vestlig industri og overta produksjonshegemoniet i verden. Så langt har dette virket helt glimrende: Folk som vil boikotte demokratiet Israel, kjøper varer fra Temu som gale, og fra kinesiske bilprodusenter, som om ingenting kom fra et diktatur. You can’t make this shit up.

Fra markedsstyring til planøkonomisk kaos

Dette er årsaken til at Volvo også vil øke produksjonen i USA, noe som setter forsyningslinjene under press, siden mesteparten av råvarene til den kjemiske batteri-industrien kommer fra nettopp Kina. I stedet for å produsere biler der produksjonen blir subsidiert av et diktatur, må bilprodusentene heller gå for kortreist og lokal produksjon. Man skulle tro at klimahysteriske globalister i EU villle glede seg over dette, men tollbarriererne truer hele det globalistiske korthuset deres – så de vet ikke lenger hvilket bein de skal stå på.

Det som er helt sikkert, er at EUs krav om elektrifisering av Europas bilpark vil bestå frem mot 2035, og jo mer umulig dette viser seg å være, desto mer skjerpet vil kravene og målene bli. Noe annet vil være et prestisjetap for klimapolitikerne. Det er nemlig politikere som bestemmer hva slags bil folk trenger, og ikke markedet selv. Dette er i praksis marxistisk planøkonomi og er årsaken til at Europas bilindustri er i knestående, for planøkonomi fungerer aldri.

Dette vil ingen av aktørene innrømme, derfor vil problemene eskalere for Volvo og andre vestlige bilprodusenter. Hadde jeg sittet i styret i Volvo, ville jeg ringt lederne av alle de andre bilprodusentene i Europa, for sammen å gi politikerne et ultimatum: Avslutt klimapolitikken, klimamålene og inngripen i den frie markedsøkonomien innen 2025, ellers stenger vi alle fabrikkene, går til lockout og sender to millioner arbeidsløse i retning av deres parlamenter med fakler, høygafler, tjære og fjær. De fleste vil nemlig ende opp som arbeidsledige uansett, hvis dette får fortsette. Bare spør en Volvo-ansatt.

Dette burde egentlig skjedd i 2010, men dessverre ble også vestlige bedriftsledere grepet av klimahysteriet. De gikk inn for å undergrave sitt eget livsgrunnlag så de kunne fokusere på å «redde kloden» i stedet for å fortsette å lage de beste bilene i verden. Yeah, you can’t make this shit up, men etter å ha lest dette, er du klokere enn en politiker.