Jaguar opplever en katastrofal salgssvikt etter en totalt mislykket og forhatt «nylansering» og reprofilering av det kjente luksusbilmerket i 2024, preget av woke og kjønnsforvirrede verdier. Nå er Jaguar i full panikk og leter etter nytt reklamebyrå. Som om det vil løse problemene.

Reklamebyrået Accenture Song har vært det etablerte byrået for Jaguar Land Rover siden 2020, og toppsjef Rawdon Glover insisterer på at denne «gjennomgangen av de kreative kontoene ikke på noen måte er knyttet til offentlig harme over rebrandingen». Ifølge ledelsen var «gjenoppfinnelsen av Jaguar-merket» planlagt for å tiltrekke seg betydelig global oppmerksomhet for å «vekke debatt på nett og få folk til å snakke om oss.»

Der oppnådde i det minste reklamebyrået og selskapet full score, for maken til slakt har man ikke sett siden Bud Light valgte den kjønnsforvirrede TikTok-skrullingen Dylan Mulvaney for å representere ølmerket i det maskuline USA. Accenture Song og Jaguar lærte åpenbart ingenting av den katastrofen. Men problemene til Jaguar stikker mye dypere enn bare tåpelige reklamestunt og overfladiske designtiltak.

Små salgstall og sårbar økonomi

Som de fleste små bilmerker (så som Saab og Maserati) har Jaguar alltid slitt med små volum, vaklende økonomi, lav profitt og ikke det beste kvalitetsryktet. Men det gikk nå rundt på grunn av historie, entusiasme og kunder som vil skille seg ut fra den gemene hop, uten at det koster mer enn det smaker.

I snitt har Jaguar gjerne solgt rundt 60.000 biler årlig, noe som er latterlig lite i internasjonal sammenheng. Toyota selger samme antall biler på to uker, og det er like dyrt for Jaguar å utvikle biler som for Toyota. I 2011 var salget nede i 35.000 biler mens i 2016 lanserte Jaguar en ny XF, som sendte salgstallene opp i over 100.000 biler de neste tre årene. Alt så lovende ut, men så satte politikerne beinkrok på Europas bilindusti, slik jeg påpekte i 2019.

Ren sabotasje, kombinert med selvskading

Den viktige europeiske bilindustrien ble påført en katastrofe fordi EUs egne politikere angrep bransjen med klimapolitikk, reguleringsiver og meningsløse krav om å produsere batteribiler. Dette har ikke bare ødelagt det økonomiske fundamentet for EUs bilindustri, men også åpnet EUs bilmarked for Kina. Og Kina ligger lagt fremme på batteribiler fordi batteribiler kan gå på kullkraft. Det er et energi-diversifiseringstiltak fra kinesiske myndigheter som har endeløst med kull og litium. Det har ingenting med klima å gjøre.

I stedet for å protestere mot EUs klimapolitikk og batteribildiktatet etter 2015, valgte både bedriftsledere og fagforeninger å bli et lydig politisk instrument for klimapolitikernes «store visjoner og hårete mål». Ingen gikk til streik eller truet med utflagging hvis politikerne fortsatte sin sabotasjeaksjon. Klimapolitikerne ropte «hopp», og Volkswagen, Audi, Opel, Ford, Porsche og Jaguar ropte: «Hvor høyt?».

Samtlige gikk lydig i gang med å bygge nye fabrikker og produksjonslinjer til astronomiske kostnader, samtidig som de frivillig spredte politikernes myte om at tiden for bensin og diesel er over, og batterier er fremtiden – basert på absolutt ingen fakta eller markedsundersøkelser. Bare politisk aktivisme og ønskedrømmer lå bak. Folk skal like det, og der oppstår problemet:

Politikere kan tvinge bilfabrikker til å lage batteribiler etter deres visjoner – men de kan ikke tvinge folk til å kjøpe dem. For å få til det må folk overtales, presses, lokkes og kjøpes, mens de straffes for å ønske seg drivstoffbiler. Dette har ingenting med marked eller frivillighet å gjøre. Og folk som har bygget biler i 100 år, burde forstått det. Men nei.

Bærer det mot konkursras for EUs bilindustri?

Det EUs tomsete klimapolitiske globalister har gjort, er det samme som de har gjort siden 1980-tallet: å gi bort Europas industrielle fundament som gavepakke til Kina og andre lavkostland i Østen. Og Kinesiske billigbiler av tvilsom kvalitet har «fri flyt» inn i det europeiske bilmarkedet – som er dressert til å tro at kjøpefesten har noe med miljø å gjøre.

Jaguar ble til i 1935, og i 2018 lanserte Jaguar sin første batteribil, I-Pace. Subsidier gjorde den tilsynelatende til en sånn suksess at Jaguar-ledelsen like greit bestemte seg for å legge ned produksjonen de tjente penger på og heller gå «all electric», akkurat som Volvo har gjort. Ikke fordi markedet ønsket det, men fordi politikerne ønsket det. Men det er ikke politikere som kjøper bilene, er det vel?

Det er denne katastrofale og uforståelige feilslutningen fra styrerommene som nå skaper marerittet for EUs bilprodusenter. Volkswagen-ledelsen planlegger å kutte 35.000 arbeidsplasser de neste ti årene, og 20.000 ansatte alt har undertegnet sluttavtaler av en stab på 135.000.  Underleverandører sier også opp folk. ALLE sier opp folk for å overleve. Selv tror jeg både Volvo og Jaguar vil gå konkurs. Selv VW kan gå konkurs.

En fullstendig kortslutning i sunn bedriftsledelse

I 2024 solgte Jaguar bare 33.320 biler, og det synker stadig fordi ledelsen altså har bestemt seg for å legge ned produksjonen av drivstoffbilene de alltid har tjent penger på. Ingen penger kommer inn, og pengene renner ut, for markedet er nådeløst: Salget av batteribiler svikter i Europa, bruktmarkedet er i enda større trøbbel, og snart vil politikere bli nødt til å endre sine egne «klimamål» – uten å ta skylden for det de har gjort.

På Finn.no er det nå hele 283 Jaguar I-Pace til salgs. Nyprisen i 2020 lå mellom 649.000 og over én million kroner. Nå ligger bruktprisen rundt 300.000 kroner, med prutningsmonn. Du har 2289 Tesla å velge mellom. Kjøp-kjøp brukt batteri! Eller ikke?

For batteribiler er slett ikke som vanlige biler. De bare ser sånn ut.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!