Klimaendringene burde være en større del av 1. mai-markeringen. De rammer midt i hjertet av det arbeidernes dag handler om: Framtidsmuligheter, arbeidsforhold og sosial likhet.

Dette skriver Hadia Tajik fra Ap i Dagsavisen på arbeidernes dag 1. mai. Tajik bekymrer seg for kriger og tollmurer, men later til å mene at klimaendringene er enda mer skremmende.

Nå snakker vi allerede mindre om den eksistensielle krisen som rammer inn hele framtida, nemlig klimaendringene, som allerede er i gang. Men disse endringene er jo en slags torpedo inn i de problemene verden allerede har.

Vannmangel og mangel på legemidler skaper ikke fred. Flom og tørke forhindrer leveransen av viktige varer, ifølge Tajik. Det er vel enkelte som mener at også houthiene i Jemen bidrar til dette.

Tajik ønsker at også arbeidernes dag skal «gjennomsyres» av klimaendringenes trussel.

Vi kan i det minste starte med å la det gjennomsyre markeringen av 1. mai.

Hvis norsk arbeiderbevegelse tar enn titt på rapportproduksjonen fra ILO, kan de også lese om hvordan universelle ordninger vil kunne gi den beste beskyttelsen mot konsekvensene av klimaendringene. De påpeker hvordan felles offentlige velferdstilbud gjør enkeltmenneskene bedre i stand til å tåle klimaendringene, ved å ha en inntektssikring det går an å leve av og tilgang til helsetjenester.

De påpeker også at når vi bruke felles løsninger til å finansiere omstillingen, for eksempel gjennom at ulike pensjonsfond vrir sine investeringer i grønnere retning, så bidrar det både til å gi folk trygghet og flytte penger til fornybare industrier. Subsidier til fossil energiproduksjon kan vris over til flere ordninger for «sosial trygghet», skriver de.

For vi må igjennom en klimaomstilling, mener Tajik. Slik kan vi «redusere sårbarheten». Dessuten har alle rett til brød og roser, skriver Tajik.

Det handler om solidaritet med de fattigste, altså omfordeling av egne skapte verdier.

Er ikke nettopp dette en viktig del av ideen bak den brede arbeiderbevegelsen? At vi ikke er oss selv nok? I alle fall brukes 1. mai-dagen mange steder i landet til å også få oppmerksomhet om Norsk Folkehjelps solidaritetsaksjoner. En storstilt markering for å bekjempe klimaendringene ville også være en solidarisk handling. Det vil bidra til å fremme grunnleggende rettigheter om et verdig og godt liv – ja, et liv med tilgang til både brød og roser.

Til informasjon klarer ikke så mange nordmenn å leve av å produsere roser lenger. Norske rosegartnere er utkonkurrert. Brød har vi vel fortsatt tilgang til.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!