En av de viktigste pilarene i den sosialdemokratiske samfunnsmodellen er et offentlig helsevesen finansiert over skatteseddelen. Dette sikkerhetsnettet er bygget opp gjennom flere tiår for å sørge for at alle borgere har lik rett til god, effektivt og «gratis» behandling. I det sosialdemokratiske Norge skal ikke «rikinger» få kjøpe seg ut av køen med private behandlingstilbud, mens arbeidsfolk må ta til takke med det offentlige. Likevel vokser privat helsevesen som en rakett under Ap-regjeringen. Dét er verdt noen kritiske spørsmål.

Statistikken og tallene er klare og ubestridelige fra Finans Norge: Ved utgangen av 2024 hadde 840.000 nordmenn behandlingsforsikring. 740.000 av disse er dekket gjennom arbeidsgiver, ifølge en rapport fra Finans Norge. Sannsynligvis har du allerede mottatt et tilbud om dette fra ditt eget forsikringsselskap? Det gjorde jeg, og tenkte «når ble dette en greie i Norge? Og hvorfor trenger jeg plutselig dette?»

Da regjeringen Støre tiltrådte for to og et halvt år siden, lovet de tiltak for å redusere antallet private helseforsikringer. Regjeringen skrev i Hurdalsplattformen at det var nødvendig for å hindre en todeling av helsevesenet. Siden da har det gått andre veien: Fra Jonas Gahr Støre ble statsminister høsten 2021, har 120.000 flere tegnet en slik forsikring privat eller fått den av arbeidsgiveren.

Arbeiderpartiet ønsker et privat helsevesen velkommen

Man skulle tro at denne utviklingen ville skape en del sunn sosialdemokratisk uro rundt millionær-jålebukkene som styrer Arbeiderpartiet nå, men nei da. Til Altinget sier sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre:

– Jeg synes det er en bekymringsfull utvikling, men jeg kommer verken til å kritisere eller moralisere over det, for jeg mener det er et uttrykk for at folk er bekymret for om velferdsstaten stiller opp når de trenger det. Og da må vi gjøre noe med det grunnleggende problemet.

Han skylder på mangelen på fastleger og mener at økningen innen privat helseforsikring kunne vært enda høyere hvis ikke regjeringen hadde klart å snu den trenden. (Og da blir det liksom greit?) Fortsatt står imidlertid 150.000 uten fastlege, ifølge Helsedirektoratets egne tall fra første kvartal i år, så Vestre tyr til standard tåkelegging:

– Vi er stolte over mye av det vi har gjort, og så har vi mye ugjort. Og jeg tror det aller viktigste for å dempe etterspørselen etter private helseforsikringer, er å få ned ventetidene.

En åpenbar løsning på dette ville være å forby private helseforsikringer, fordi det burde være unødvendig og er med på å undergrave hele «likhetstanken» som Arbeiderpartiet hviler på. Men det er ingen tegn til at Arbeiderpartiet vil gjøre noe sånt, og da vil i hvert fall ikke Høyre gjøre noe med det. Begge partiene ser ut til å ønske denne løsningen, som jo blir en høylytt varselklokke for svikten i det offentlige helsevesenet. Det sender et signal til publikum som ikke er til å ta feil av.

Folk merker det selv: Trass i evinnelige helsereform-«løfter» og omstillinger i kø, vedvarer problemene og ser bare ut til å bli verre og verre: Køene vedvarer, behandlingstiden er urimelig lang, og sykepleiere sier opp fordi de er overarbeidet og presset til det ytterste. Det går ikke så bra, men trass i den byråkratiske eksplosjonen får likevel de fleste god hjelp … til slutt.

Arbeidsgiver betaler

Årsaken til at 740.000 bedrifter er villig til å betale privat helseforsikring for sine ansatte, er at de ser det som en god investering: Det offentlige helsevesenet jobber nemlig så tregt at folk blir borte lenge fra jobben når de er sykemeldte. Det å få folk raskt tilbake i jobb er helt avgjørende for mange bransjer – i landet med verdens friskeste befolkning, som likevel er verdens sjukeste og mest uføretrygdede.

Allerede i 2003 introduserte den daværende høyre-sentrumsregjeringen en skattereduksjon for selskaper som tegnet kollektiv helseforsikring. Tre år senere, i 2006, fjernet den nye venstre-sentrumsregjeringen skattereduksjonen, men antall private helseforsikringstakere fortsatte å øke til dagens tall. I overkant av 16 prosent av bedriftene med privat helseforsikring er små bedrifter med to til fem ansatte, og forsikringsselskapene gjør dette fordi de har fått lov av myndighetene, og fordi det er god butikk.

Helseforsikringen omfatter særlig plager i muskel og skjelett

I perioden 1998 til 2004 var den gjennomsnittlige ventetiden i det offentlige helsevesenet 91 dager. Fra 2012 og fremover har ventetiden sunket til mellom 76 og 58 dager. Privat helseforsikring blir i liten grad benyttet for akutte skader og operasjoner. Ifølge Finans Norges rapport finansierte private helseforsikringer bare 20.242 operasjoner i 2023, mot 519.825 inngrep i det offentlige.

Sykeforsikringene er i stedet særlig rettet mot å få ned sykeravær for plager i skjelett, ledd, muskulatur, åndredrett og den slags gjennom rask tilgang på spesialist og rask behandling gjennom dagkirurgi, fysioterapi og lignende. Jo før den ansatte er tilbake i jobb, desto mer er det å spare for bedriftene.

Todelt helsevesen?

Studiene av Kullberg, Blomqvist og Winblad (2022) samt Martinussen og Magnussen (2019) omtaler spørsmålet om private helseforsikringer vil føre til et todelt helsevesen. Disse studiene konkluderer slik:

– Selv om det finnes identifiserbare forskjeller mellom dem som har privat helseforsikring og dem som ikke har det, ser vi ingen indikasjon på at dette vil føre til et todelt helsevesen.

Den konkusjonen kan brukes av politikere som ønsker enda mer helseforsikring velkommen, men også av lobbyister som vil ha mer av dette, og ikke minst av forsikringsselskapene, som har gjort dette til milliard-butikk. Det man snakker lite om, er fremtiden, for politikk handler ikke om hvor vi er, men om hvor vi er på vei.

Man ser en klar og glidende utvikling mot at private tilbud innen helse og behandling øker i omfang, og jeg ser ingen tegn til at noen partier på Stortinget er kritiske, bekymrede eller negative til dette. Man bare antar at denne utviklingen vil stoppe av seg selv, siden situasjonen per i dag ikke anses som en trussel mot et allment, offentlig helsevesen.

Dermed blir det heller ikke nødvendig å diskutere saken, bekymre seg for den eller innføre tiltak hvor man sier «hit, men ikke lenger». Det er en ganske lettvint tilnærming. Og snart får også du en mail fra forsikringsselskapet ditt med et helseforsikringstilbud som du ikke klarer å si nei til.

For du vet jo aldri når det er din tur i køen.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.