Atle Hansson 
Den lettere psykisk utviklingshemmede mannen som drepte Elisabeth Karete Bjørkavåg Ravnå med sverd i Trondheim i 2023 får saken sin behandlet på nytt av langmannsretten.
Det er Høyesterett som sender saken tilbake til lagmannsretten. Dommen mot mannen, som var 23 år gammel da han drepte naboen sin, er opphevet.
Høyesterett mener lagmannsretten brukte feil lovtolkning.
Spørsmålet i Høyesterett var om mannen skulle frifinnes for straff fordi han var utilregnelig på grunn av «høygradig psykisk utviklingshemming», og av den grunn ikke kunne dømmes som tilregnelig.
Tingretten dømte ham til tvungen omsorg uten tidsbegrensning nettopp fordi de anså ham som «høygradig utviklingshemmet».
Lagmannsrettens flertall kom til motsatt resultat: Mannen var tilregnelig, og han ble derfor dømt til forvaring. Lagmennene mente at det går en tilnærmet absolutt grense ved IQ på 60, og at gjerningsmannen derfor ikke kunne være utviklingshemmet når intelligenskvotienten ligger på 65.
Høyesterett slår i dagens dom fast at spørsmålet om utviklingshemming og tilregnelighet må avgjøres på grunnlag av en totalvurdering. Ikke bare IQ, men også lovbryterens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter må vurderes samlet.
– Avgjørelsen vil være av stor betydning for domstolenes vurdering av mange av de resurssvake og sårbare i samfunnet, sier mannens tidligere forsvarer Jasmin Gheshlagi til NRK. Det var hun som anket saken på vegne av klienten. Mannen er nå representert av Frode Sulland.
Grensen ved IQ 60 er veiledende og ikke tilnærmet absolutt. Altså kan en person med IQ rundt 65 anses som høygradig psykisk utviklingshemmet dersom det foreligger alvorlige svikt i kognitive, sosiale og praktiske evner, skriver Høyesterett i en pressemelding.
Lagmannsretten må nå på nytt ta stilling til om mannen er strafferettslig tilregnelig, basert på retningslinjene fra Høyesterett.
Document skrev om saken i januar i år. De første IQ-målingene av drapsmannen fant sted i 2018. Da ble han vurdert som for frisk til å kunne tvangsinnlegges og fikk derfor en kommunal bolig hvor han skulle klare seg selv, med kommunalt tilsyn. Ifølge moren hans fikk han ikke særlig mye tilsyn der.
I perioder ringte han henne gjerne 15 ganger daglig.
– Han gråt mer enn han snakket. Han burde ha bodd på en institusjon med oppfølging døgnet rundt, sier hun til Adresseavisen. Men noe døgnbemannet opplegg kunne ikke kommunen tilby: «Pasienten har ikke oppfylt psykiatriske kriterier for et slikt tilbud».
– Min klient har utvilsomt falt mellom to stoler, sier forsvarer Gheshlaghi.
Det kom også frem under straffesaken at politiet var orientert om at mannen hadde skaffet seg et sverd. Ingenting ble gjort.
Drapet var en varslet katastrofe, ifølge helsepersonell i kommunen, som ble gransket i kjølvannet av drapet.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som ebok.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
