En statsleders jobb er å gjøre det som er best for eget land, dets befolkning og næringsliv, for i utgangspunktet er det dette alle statsledere skal ha som hovedfokus. Da kan alle land konkurrere med hverandre basert på hverandres fortrinn og forutsetninger. Det er dette som har skapt Kinas økonomiske eksplosjon, som er mye større enn de fleste kan forestille seg.
Politikere som fraviker dette enkle og åpenbare prinsippet, har skapt de enorme problemene for Europas næringsliv og borgere – som i økende grad mister momentum, kjøpekraft og vitalitet. Europa er nemlig styrt av politikere som vil gjøre det som er best for hele verdens befolkning og næringsliv, gjerne på bekostning av deres eget land.
Så når Kinas statsledere utelukkende jobber for Kinas beste, og EUs statsledere også jobber for Kinas beste, er det ikke vanskelig å forstå hvem som blir vinner og hvem som blir tapere. Dette åpenbare faktum forstår ikke EUs globalistiske elite. Det er helt hinsides deres fatteevne, for i deres virkelighet er alle land, kulturer, mennesker, folkeslag og statsledere omforent om å gjøre verden til et bedre sted for alle, som små barn av regnbuen.
I hodet på globalistene har alle nasjoner inngått et selvoppofrende samarbeid for å redde både menneskeheten, miljøet, planeten og fremtiden gjennom «bærekraftsmål» – men bare vestlige land er så dumme at de gir bort både penger og verdier til andre land, og åpner grensene til sitt eget land for andre lands befolkning, kulturer og konflikter. Velkommen skal alle være til å gjøre som de vil. Hvordan synes du selv dette fungerer i «den moralske supermakten» Sverige?
Investeringer strømmer allerede til USA
Trump er en bølle som bryter alle uskrevne regler for samkvem mellom globale statsledere de siste 35 år. Han gidder ikke sparke i grusen, unnskylde seg eller bruke evigheter på høfligheter og diplomatiske forhandlinger de neste fire årene. Det har han ikke tid til: Skal Republikanerne bli valgt igjen om bare fire år, er han nødt til å levere resultater, heve lønningene og levestandarden til arbeiderklassen, senke arbeidsledigheten og gjelden, og generelt gjøre hverdagen litt lettere for den jevne amerikaner. Slik kinesiske ledere har gjort for kineserne de siste tiårene. See?
Ingen annen statsleder har makt, myndighet og mulighet til å gjøre dette. Globalistene har gjort samme tabbe som japanerne i Pearl Harbor: vekket en sovende kjempe. Det er derfor Trump innfører nye politiske vedtak fortere enn Støre kan si «internasjonale avtaler», og tramper gjennom globalistenes glassmagasin av gode intensjoner som en okse med barnåler i underbuksa. Resultatet er ikke bare spektakulært – det er også skremmende, usikkert, uoversiktlig og uberegnelig. Banker og børser liker ikke sånt, og det gjør heller ikke internasjonale handelsruter, men Trump bryr seg ikke om dét.
Trump er nemlig brennsikker på at USA vil komme ut av det på plussiden om fire år. Og hvordan det går går med alle andre land i tornadosporet han etterlater seg, er ikke hans problem. Det er andre lands politikeres problem. Slik det skal være i en sunn politisk verden. Og det ser ut til at det virker. Ifølge tall fra Trump-administrasjonen strømmer det på med signaler om at investeringer og industri er på vei tilbake til Amerika, nå som landet har kvittet seg med energimangel-spøkelset og sløsingen på Demokratenes byråkrati og sløsepolitikk. Velkommen til atter å bli rik på den amerikanske drømmen.
Globalismen er bare virkelig for mentale tiåringer
Globalistenes selvskading har vært en gavepakke til all verdens realpolitiske statsledere, altså de som styrer etter hvordan virkeligheten er, og ikke etter hvordan den burde være. Gjennom 35 år har realister på andre kontinenter utnyttet alle muligheter vestlige politikere har gitt dem gratis for å skape fremgang for deres land og folk, så deres egen befolkning blir fornøyd og ikke gjør opprør. Den eneste kostnaden har vært å ta på dress og lyve til vestlige ledere om at man er 100 prosent globaliserings-orientert og at alle er på lag. Kumbaya!
Det er denne farlige naiviteten Trump og Republikanerne vil sette en stopper for, og stadig flere antiglobalistiske partier og bevegelser vokser frem. Trumps innføring av tollsatser har faktisk ingenting med toll å gjøre, noe han er veldig tydelig på. Det er et oppgjør med ødeleggende globalisme, utnyttelse, selvskading og urettferdighet gjennom 35 år. Det er derfor politiske kommentatorer i alle vestlige medier utelukkende snakker om toll: En debatt om globalisme må aldri få slippe løs i vestlige land! Men her i Document kan man si sannheten!
Den nye antiglobalistiske realpoltitikken som vokser frem, har ingenting med jålete politisk teori over rødvinsglass å gjøre. Det har bare noe med faktiske resultater å gjøre, for fasiten er klar for stadig flere: Globalismen virker ikke. Den utarmer og ødelegger vestlige land på så mange måter at det blir umulig å kamuflere det lenger. Likevel fortsetter vestlige ledere og medier å insistere på at det ikke finnes noen annen måte å styre land og verden på enn globalisme. Alt annet er utenkelig, umulig og vil bli katastrofalt. Og hvorfor er vestlige politikere og medier så desperate etter å forsvare denne åpenbare løgnen?
Fordi de vestlige globalistene selv ser at resultatene av deres egen politikk er negative. De har ingenting å forsvare seg med lenger. De skaper krise på krise på krise, og skylder alltid på alt og alle andre. De er alltid i bakkant med brannslukker og «løsninger» som er prøvd før uten å virke. Og sånn er det fordi politikken de fører, er grunnleggende dysfunksjonell. De tar feil. Så enkelt er det. Totalt feil hele veien. Hele den politiske plattformen gjennom 35 år er et gigantisk vestlig selvbedrag.
Og alle vet det, også land som Kina, som hele tiden har høstet grovt med vestlige penger på naiviteten og selvbedraget, men hvorfor skal fremmede land som tjener på vestlig selvbedrag protestere? Just destroy yourself, what do we care, eller 毀掉你自己而已 我們在乎什麼 som mafialederne i Peking sier og ler hele veien til banken de eier.
Trumps brudd med globalismen
Trump er på ingen måte den første anti-globalisten på banen. Både Margaret Thatcher og Ronald Reagan var svært kritiske til overnasjonalitet og global styring allerede på 1980-tallet. Ikke minst fordi den internasjonale sosialismen alltid har hatt styring av hele verden som hovedmål – mens den nasjonale sosialismen hadde Tysklands styring av hele verden som hovedmål. Men alle typer sosialisme innebærer en stor og allmektig stat, hvor individet er null verd – det er dette som gjør alle typer sosialisme så livsfarlig for ethvert samfunn.
Reagan og Thatcher var nasjonalt orienterte, men hadde selvfølgelig ingenting imot samarbeid mellom nasjoner. Det har heller ikke antiglobalister som Milei i Argentina, Giorgia Meloni i Italia eller Le Pen i Frankrike. Deres poeng er at samarbeid skal og må gå begge veier: Hvis vi gir, skal vi også få. Hvis dere tar, skal vi ha like mye tilbake. Hvis vi flagger ut industri til dere, skal dere kjøpe andre varer av oss. Hvis dere bygger moské her, skal vi bygge kirker hos dere. Og vi tror null og niks på at dere har hele verdens beste som hovedfokus.
Avtaler mellom nasjoner skal handle om balanse og likeverd. Globalismen handler bare om enveiskjøringer basert på at fattige land må hjelpes av vestlige land på alle mulige måter. Ikke minst fordi vi vestlige land har en fortid som koloniherrer og slaveeiere – som om dét er noe unikt for Vesten, og som om de som lever i dag, har noen som helst skyld for det som skjedde for hundre år siden. Hele det politiske luftslottet er falskt, og folk begynner å bli drittlei – fordi all levestandard har stått stille, i takt med at skatter og avgifter har økt for å forsørge hele verden. Derfor vokser motstanden.
Men slaget er ikke over: Googler du anti-globalisme får du dessverre opp lenker som påstår at dette betyr isolasjonspoltikk og er høyreekstremt. Man må ikke tro at nesten to generasjoner med globalister gir opp livsverket sitt så lett. Det er derfor Trump ikke gidder å sløse bort tid på å diskutere med dem. Han gjennomfører.
Ikke minst fordi globalistene er ute av stand til å diskutere noe som helst uten å avsløre en total mangel på oppdragelse, intellekt eller folkeskikk. Det renner stort sett bare skjellsord som «rasist» og «nazi» ut av munnen på dem.
Så dysfunksjonelle og antidemokratiske er de.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.



