En mann gir sin siste hilsen til den ukrainske offiseren Pavlo Vedybida, også kjent som «Obolonchik», under en begravelses­seremoni på Uavhengighets­plassen i Kiev den 30. november 2024. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB.

I europeiske land som Frankrike blomstrer nasjonale bevegelser. Konservative ledere som Meloni i Italia knytter familiebåndene sterkere sammen. Orbáns Ungarn insisterer på å opprettholde nasjonal suverenitet i møte med EU. Polen ruster opp og vil ha atomvåpen.

I USA banker Trump løs på alle som kommer i veien for ham. Og Musk rydder opp i byråkratiet med sitt DOGE-prosjekt.

Unge menn begynner med kampsport og feirer maskuliniteten. Andre gjenoppdager troen og vender seg til kirken.

Vi er vitne til de sterke gudenes gjenkomst, som R.R. Reno kaller det i sin fascinerende bok med samme navn.

Disse gudene – nasjonalisme, tro, familie, tradisjon – binder mennesker sammen i tette fellesskap. De krever lojalitet, forpliktelse og oppofrelse. De skaper sterke bånd mellom mennesker som deler historie, kultur og verdier.

Og de skremmer eliten.

Det lange tjuende århundre

Vi lever i en urolig og forvirrende tid. Hvordan skal vi forstå den? Renos bok gir et forslag. Den er både en karakteristikk av vår samtid – og den tiden vi er i ferd med å legge bak oss.

Siden 1945 har Vesten vært dominert av det Reno kaller «det åpne samfunnets konsensus».

Etter nazismens redsler ble enhver sterk fellesskapsfølelse sett på med mistenksomhet. Fanatisme, undertrykkelse og vold ble antatt å stamme fra det «lukkede samfunnet», som var preget av sterk tro, sterke moralske koder og sterke felles identiteter.

De sterke gudene ble ansett som farlige. De fører kort sagt til Hitler. Vestens ledere satte derfor i gang med et stort prosjekt: å bryte ned de lukkede samfunnene og forvise gudene deres for alltid. I stedet skulle det bygges et «åpent samfunn» med svakere guder: toleranse, velferd og forbruk.

Resultatet ble en teknokratisk styreform. Politikk ble redusert til administrasjon, og eksperter tok makten fra de folkevalgte. Demokratiet ble tøylet av byråkratiske prosedyrer, og alle lidenskaper ble temmet og nøytralisert. De få lidenskapene som var igjen, ble forvist til privatsfæren.

Sammenbruddet

Men de sterke gudene nektet å dø.

I stedet for et utopisk fredsrike har det åpne samfunnet ført til oppløsning og fortvilelse. I takt med at de sterke gudene ble fordrevet, ble religiøse tradisjoner og moralske normer undergravd, fellesskapets bånd ble svekket, og det samme ble nasjonenes evne til å holde sammen.

Resultatet har ifølge Reno blitt en sjelløs verden preget av prosedyrer og management. En verden uten lidenskap, uten klare mål og mening. En verden der folk lengter etter noe å kjempe for – og noe å kjempe mot.

Gjenkomsten

Nå ser vi reaksjonen. Den representerer en dyp og undertrykt tematisk lengsel etter handling, etter å bryte ut av den kvelende stagnasjonen som teknokratiske myndigheter, velferdsstaten og forbrukersamfunnet har påtvunget oss.

Forfatteren N.S. Lyons har skrevet et perspektivrikt essay som gir liv til Renos tanker. Temaet hans er den konservative vendingen i USA, som har ført til valget av Trump. Men denne vendingen skjer også i Europa.

Vi ser den i motstanden mot EU, i kampen mot aggressiv identitetspolitikk. I en fornyet interesse for familien og kristendommen som sivilisatorisk fundament.

Det handler ikke bare om politikk, men om identitet og tilhørighet. Om å gjenoppdage det vi har mistet.

Menn reiser seg i sinne mot å bli stemplet som giftige når de utøver sin maskulinitet, akkurat som patrioter er ferdige med å finne seg i å bli kalt rasister når de forsvarer sitt hjemland. Mange gjør også opprør mot svertingen av soldaten og familiefaren.

Folk nekter å la seg kontrollere av det teknokratiske regimet i det åpne samfunnet, enten det dreier seg om korona-nedstengninger eller innskrenkninger i ytringsfriheten. Det siste grepet fra kontrollregimet er EU-kommisjonens plan om å bruke millioner av euro på å bekjempe såkalte hatefulle ytringer.

Mange tyskere raser mot myndighetenes forsøk på å forby AfD. Stadig flere engelskmenn blir rasende når islamkritikere blir arrestert. Og i Romania protesterer velgerne i stort antall etter at den høyrenasjonalistiske presidentkandidaten Calin Georgescu ble diskvalifisert. Folk hater å bli umyndiggjort .

Balansen

Det er sant at de sterke gudene er farlige. De har en kraft som både kan bygge opp og ødelegge.

Men løsningen er ikke å forvise dem. I stedet må vi kanalisere energien deres inn i oppbyggelige former. Vi må dyrke dyder som mot, besluttsomhet, beskyttertrang, ansvarsfølelse og integritet. Kjærlighet til vårt hjem.

Vi må enten revitaliseres eller forsvinne og erstattes av andre, sterkere kulturer som næres av den thymotiske ilden.

Det avgjørende spørsmålet er om vi kan gjenskape samfunn som er lukkede nok til å gi folk en følelse av tilhørighet, men åpne nok til å unngå vold i stor skala.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!