Muslimske familier feiret eid i en park i København den 25. juni 2017. Foto: Martin Sylvest / Ritzau Scanpix / NTB.

Når folk fra tid til annen har angrepet meg for å være marxist og trotskist, har jeg nektet å angre på noe som helst. Jeg mente det jeg mente, og gjorde det jeg gjorde. Og jeg tror ikke det var med onde hensikter. Det var bare slik jeg oppfattet verden, og man kan ikke endre oppfatninger med tilbakevirkende kraft. Hvis du innser at du har gjort en feil, kan du prøve å gjøre det godt igjen.

Men i det siste har jeg blitt slått av fortvilelse over det jeg en gang sto for. Jeg var langt fra alene, og jeg vet ikke hvordan det går med mine gamle kampfeller. Mange av dem er døde, så vi hører ikke fra dem lenger. Og snart vil dere ikke høre fra meg heller.

Siden jeg var ung, har det kommet flere nye generasjoner av selverklærte marxister som ikke ser ut til å ha lest en linje av det den gamle tyskeren skrev. Men så mye har de forstått: alt i samfunnet må deles inn i undertrykkere og undertrykte, og hvis du tilhører de undertrykte, står du moralsk fritt til å foreta deg hva som helst for å skade undertrykkerne. I praksis gjelder ikke loven for de undertrykte, eller den gjelder, bare med svakere kraft.

Derfor er det stor etterspørsel etter å være undertrykt. Hvis du ikke er så heldig å være mørkhudet, kan du bli transseksuell, sosiopat eller lommetyv.

Over hele den vestlige verden ser vi at forbrytelser begått av innvandrere blir behandlet mildt eller ikke i det hele tatt. Dette er for eksempel tilfellet i England, der pakistanske grooming-gjenger har kunnet voldta og misbruke titusenvis av hvite underklassejenter i flere tiår uten at politiet har grepet inn, og få av de utenlandske mennene er blitt straffet for lovbrudd som ville ha sendt hvite menn i fengsel på livstid.

Pakistanere og muslimer er blant de undertrykte og har derfor krav på særbehandling.

I Danmark ser vi undertrykkerne/undertrykte-fenomenet utfolde seg i rettspraksis, der «høyreorienterte» debattanter som kommer i skade for å si et galt ord, blir trukket for retten, mens muslimer stort sett kan si og gjøre hva de vil. De kan for eksempel fritt agitere for å erstatte grunnloven med sharialover, med alt det innebærer av pisking, henrettelse for blasfemi og kvinneslaveri.

Vi har full forståelse for dette, og nåde den som klager, for den muslimske minoriteten er undertrykt, og derfor er det forkastelig å kritisere dens tilstedeværelse i Vesten eller ta avstand fra den ideologien de bekjenner seg til. Lars Løkke har sørget for dette med sin koranlov. Du kan fortsatt kritisere et medlem av Det Radikale Venstre, men ikke en imam som vil avskaffe demokratiet. Han beskyttes fordi han tilhører en undertrykt minoritet.

Jeg lurer på om denne vestlige selvmordskursen er et nytt fenomen, eller om den har sine røtter i en forkvaklet marxisme. Og jeg håper jeg ikke er medansvarlig for denne dødsdansen.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!