I Norge, som et utpreget representativt demokrati, har innbyggerne muligheten til å påvirke politiske beslutninger gjennom innbyggerforslag, men disse er ikke bindende for politikerne.
Førsteamanuensis Jan Erling Klausen ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo påpeker følgende til Dagsavisen:
«All innbyggermedvirkning er rådgivende.»
Dette skiller Norge fra mange andre land, som Sveits og enkelte amerikanske delstater, hvor folkeavstemninger gir innbyggerne reell makt til å bestemme.
Plattformer som «minsak.no» gir innbyggere muligheten til å samle underskrifter for saker som oppgradering av fotgjengerovergang eller stans av vindkraftprosjekter.
Likevel er det ingen garanti for at disse forslagene blir vedtatt av politikerne, selv når de samler hundrevis av underskrifter.
Mens innbyggerforslag kan ses som et verktøy for å få saker på dagsorden, er det uklart i hvilken grad de fører til politiske vedtak.
Kommuneloven krever at politikerne vurderer forslagene, men evalueringer har vist at mange forslag ofte blir avvist.
For øyeblikket fungerer innbyggerforslag som et supplement til politisk deltakelse, og deres fremtidige rolle i det norske demokratiet vil avhenge av hvordan politikerne velger å respondere på innbyggernes ønsker.