Peder Jensen 
Samnytt har skrevet en artikkel om hvordan stadig flere kvinner endrer svensk politi og rettsvesen.
De siste tiårene har kvinner fått en stadig mer dominerende rolle i svensk offentlig sektor. Og det ser ut til at kvinnedominansen kommer til å øke, også innenfor politi- og sikkerhetsmyndighetene.
I 2023 ble Petra Lundh utnevnt til rikspolitisjef, en rolle hun tiltrådte med bakgrunn som president i Svea hovrätt og medlem av det kvinnelige juristnettverket Hilda. Hennes lederskap har blitt trukket fram i forbindelse med den eskalerende volden i Sverige.
600 gjeng-kriminelle i utlandet styrer kriminaliteten i Sverige
Utnevnelsen av Linda Staaf som sjef for etterretningsenheten på Nationella operativa avdelningen (NOA) har også skapt debatt, særlig i lys av koranopptøyene i 2022, da over hundre politifolk ble skadet. Kritikken gikk ut på at politiet ikke fikk korrekt informasjon fra Staafs etterretningsenhet.
Siden 2023 har Petra Lundh vært rikspolitisjef med ansvar for Sveriges indre sikkerhet, mens Charlotte von Essen leder Säkerhetspolisen (Säpo). Katarina Johansson Wedin har rollen som riksadvokat og er ansvarlig for påtalemyndigheten i landets alvorligste straffesaker. I det svenske forsvaret er Eva Skoog Haslum utnevnt til viseadmiral og sjef for Operativa kommandoen. Disse utnevnelsene har reist spørsmålet om kompetanse kontra kjønnsbalanse i landets høyeste sikkerhetsfunksjoner.
Samnytt har vært i kontakt med Erik J. Olsson, forfatter og professor i teoretisk filosofi ved Lunds universitet. De spør hva dominansen av kvinner i ledende stillinger i politi og sikkerhetsmyndigheter kan føre til:
«Det som skjer i tilfeller som skoleskytingen i Örebro nylig, er at politiet som organisasjon blir mer redd og mindre tilbøyelig til å ta risiko. De vil ikke gjøre ting som kan bli kritisert, de blir forsiktige på ulike måter. Og noen ganger er det en veldig god ting». Han fortsetter:
«Men så har du disse tilfellene der du må ta en risiko, der du må gå inn og nøytralisere gjerningsmannen. Og hvis du har en kvinnelig leder der, kan det være vanskeligere å gi den ordren. Det er kontraproduktivt å sende folk inn fordi de risikerer å bli drept i prosessen. Jeg synes Örebro-skytingen er et slående eksempel på en organisasjon som ikke er i stand til å gjennomføre sin egen strategi når det gjelder pågående dødelig vold».
Kvinner er mer tilbøyelige til å være imøtekommende. I praksis betyr det at det er en tendens til at kvinner, selv om det finnes unntak, ønsker å løse problemer gjennom dialog.
Svensk professor efter massakren i Örebro: – Politiet er blitt feminisert
Malmö: Politisjef «blir trist» etter steinkasting mot politiet, sender bekymrede e-poster
Olsson påpeker derimot at «Det forutsetter at den andre parten er interessert i å komme til enighet og samarbeide. Og det er ikke alltid tilfellet med gjengkriminelle, for å si det mildt».
Hvilke konsekvenser har feminisering og feminin tenkning for det vi kaller statens voldsmonopol?
«Det er det store spørsmålet. Politiet og ordensmakten skal være et voldsmonopol i samfunnet. Men hvis dette voldsmonopolet da viker i ulike saker, når det gjelder opptøyer eller enkeltstående gjerningsmenn som da får lov til å ‘skyte ferdig’ i stedet, for å si det sånn, da er dette voldsmonopolet truet», svarer Olsson og fortsetter:
«Det er dette som gjør at jeg synes det er så alvorlig, det som skjedde i Örebro. Det var et av de tilfellene hvor man tenker, herregud, du må gå inn der. Denne gjerningsmannen kunne skutt 20, 30, 40 mennesker der inne hvis han hadde nok ammunisjon. Nå var politiet ‘heldige’ at denne personen begikk selvmord, men det kunne ha vært mye, mye mer alvorlig, det var allerede veldig alvorlig».
«Med den utviklingen vi har nå, er vi sannsynligvis på vei mot et dårligere samfunn, ikke et bedre», uttaler Erik Olsson.
Politisk splittelse mellom menn og kvinner hindrer pardannelse
Samnytt kontakter også samfunnsdebattant og forfatter Pär Ström, som lenge har arbeidet med likestillingsspørsmål. Hvordan ser han på at stadig flere kvinner blir toppledere i politi- og sikkerhetstjenestene?
«Det er veldig risikabelt og dårlig for samfunnet hvis kvinnelige verdier får lov til å spre seg på områder der det kreves naturlig mannlig tøffhet. På områder som har med beskyttelse og sikkerhet å gjøre, og hvor det kan være behov for vold. Men dette med mannlig og kvinnelig er på gruppenivå, det er viktig å understreke. Det finnes harde og tøffe kvinner, og det finnes myke menn, men i de fleste tilfeller er det ikke slik, noe som betyr at hvis du fyller sikkerhetsstillinger med mange kvinner, er det sannsynlig at det kommer til å bli en reell innskrenkning av den til tider nødvendige tøffheten». Han fortsetter:
«Det svenske samfunnet står overfor en ny maktbalanse der kvinner i økende grad dominerer i lederroller. Det er vanskelig å se hvordan dette kan fremme likestilling, og det er også spørsmål om de langsiktige effektene av denne kjønnsdominansen – særlig i sikkerhetskritiske etater. Utdanningssystemet spiller en sentral rolle i denne utviklingen. Hvis dagens karaktersystem fortsetter å favorisere jenter, kan guttenes fremtidige muligheter til å konkurrere om maktposisjoner bli ytterligere redusert», tror han.
«Men til syvende og sist betyr denne typen kvinnedominans og kvinnelig maktovertakelse som regel slutten på en sivilisasjon. For å si det litt mer brutalt, men i det lange løp betyr det slutten på en sivilisasjon, hvis man ikke lenger kan forsvare og beskytte seg selv». Det uttaler Pär Ström til Samnytt.
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
