I en serie artikler har NAFs medlemsblad Motor satt fokus på et fenomen som bør bekymre langt mer enn klimakrise: Prisen på bildeler, bilreparasjon og verkstedsbesøk har eksplodert og nådd et nivå hvor selv forsikringsselskapene bekymrer seg. De mangler ikke på grelle eksempler på overprising, og det er særlig kinesiske biler som skiller seg negativt ut.

I ett tilfelle skulle forsikringsselskapet If erstatte et baksete på en godt brukt bil med anslått verdi på 150.000 kroner, og «tilbudet» selskapet fikk fra produsenten for nytt baksete, var på 600.000 kroner. If og Gjensidige har delt flere grelle eksempler på prisvanvidd med Motor, som en bakskjerm til 75.000 kr, en støtfanger av plast til 105.000 kr, et blinklys til 29.000 kr, eller hva med hovedlykter til 70.000 kr? Det er også fort gjort å skrelle et sidespeil av bilen, og når det koster 50.000 kroner å erstatte det, sier det seg selv at forsikringsselskaper reagerer.

Så høye delepriser at nesten nye biler blir kondemnert 

I oversikten fremgår det også et tilbud om nytt drivbatteri til en av de mest solgte elbil-modellene i Norge, med nybilpris på rundt 500.000 kroner. Produsenten skulle ha friske en million kroner for nytt batteri, og det betyr antagelig at bilen ble vraket, selv om den var aldri så ny. Forsikringsselskapene er nemlig styrt av billigste løsning: Hvis reparasjon koster mer enn bilens anslåtte salgsverdi, velger selskapet å skrote bilen og utbetale erstatningen. Og med sånne priser skal ikke batteribilen bli særlig gammel før den havner i pressa.

Ifølge Motor har deleprisene i snitt økt med 45 prosent på bare fire år. For enkelte volummerker har deleprisene økt med over 50 prosent og opp til 62 prosent, og noen prisøkninger er på over 100 prosent i løpet av bare ett år, ifølge If. Ifølge en annen artikkel skulle Audi ha 29.647 kroner for å bytte de to gassdemperne på bakluka til en E-Tron. Eieren var strålende fornøyd med å betale «bare» 8470 kroner for brukte dempere og arbeid. (For han «tok ikke sjansen» på nye, uoriginale til 2800 kr.)

Også Gjensidige klager over at selv mindre skader kan koste over 100.000 kroner, og selv en liten steinsprutskade som treffer sensorer, vinduer, frontlykter eller andre utsatte deler, kan koste flere titalls tusen kroner. Det er verd å merke seg at forsikringsselskapene ikke vil oppgi til NAF hvilke bilmerker dette gjelder «av hensyn til deres forhold til produsenter og importører» – noe som er en pussig policy, for man skulle tro at å skamme ut disse produsentene, ville være viktig.

NAF opplyser ikke hva som er årsaken til utviklingen

Det bladet Motor skriver påfallende lite om, er hvorfor prisene og kostnadene har eksplodert på denne måten, og hvorfor det skjer akkurat nå. Den tausheten er nemlig ingen tilfeldighet, for det kunne så tvil om det store batteribil-samferdselseksperimentet som Norge er omgjort til, og som NAF hele tiden har heiet frem uten fnugg av kritikk eller advarsler til medlemmene. Årsakene er nemlig sammensatt og utgjør en slags «perfect storm» for forsikringsselskapene.

Viktigste faktor er altså ekspress-innføringen av batteribiler. Disse modellene er ofte nyutvilket på nye samlebånd, og derfor inngår alle deler som blir produsert i ferdige biler. Dermed bygges det ikke opp noe delelager, og det finnes heller ikke brukte deler ute på markedet. Så trenger man en ny bakskjerm, innebærer det at fabrikken må unnlate å bygge en ny bil, og dette er et tap og en risiko som må hentes inn gjennom høye delepriser.

Som om ikke dét var nok, foreligger det en norm om at skader på elbiler skal repareres med nye bildeler fremfor gjenbruk av brukte deler. Dette må man gjøre for å opprettholde garantien. Men her møter forsikringsselskapene det særnorske avgiftssystemet. Det er nemlig momsfritak på elbiler, men det er det slett ikke på delene de skal repareres med.

En rekke ødeleggende faktorer

Prisøkningen fra nye batteribiler drar sannsynligvis alle delepriser oppover gjennom forventning om økte priser. I tillegg kommer det faktum at nordmenn blir mer og mer jålete, og «alle» skal ha ny flott elbil for å slippe å bidra til fellesskapet – noe som gjør at den norske bilparken blir mer og mer luksuriøs. Enda en faktor er at moderne biler er digitaliserte, unødvendig kompliserte og fulle av «førerstøttesystemer» som ingen med førerkort skal trenge. Når man erstatter et enkelt sidespeil til 500 kroner med et kamerasystem, sensorer og en innvendig skjerm, sier det seg selv at dette tøvet blir veldig, veldig dyrt.

Det stopper ikke med dét: De fleste bilselgere vet at folk blir mer og mer hjelpeløse. Selv om avansert verktøy har blitt stadig billigere, vet ikke folk lenger forskjell på en skiftenøkkel og ei skralle, og knapt noen evner å utføre vedlikehold på bilen sin selv lenger. Alt gjøres av verksted, og det har også bilfabrikkene bidratt til: De siste 10 årene har design for enkelt vedlikehold blitt nedprioritert til fordel for krav fra myndighetene om utslipp, resirkulerbarhet og sikkerhet.

Dette fokusskiftet gjør biler produsert etter 2015 ubegripelig mer kompliserte og tettpakket, hvor selv slitedeler er montert så utilgjengelig at det krever åtte timers skrujobb for å bytte en sensor til en 500-lapp. Legg til at verkstedene har fått ekstremt mye høyere kostnader (som alle andre næringsdrivende), og samtidig har de fått EU-krav rundt miljø, drift og sikkerhet som er fullstendig meningsløse, noe jeg omtalte grundig i 2023.

En siste faktor er at bilfabrikkene vil ha høy turnover. Som alle andre produsenter av forbruksvarer, ønsker ikke produsentene av batteribiler at de skal vare i 20 år, slik drivstoffbiler gjerne gjør – for dagens batterier har slike evner. Det er mye mer å tjene på at folk kjøper ny bil som blir skrotet etter ti år, for det vil doble salget av biler. See? Ingen bryr seg om kvalitet lenger, så hvorfor skal produsentene gjøre det? Med økt forbruk skal kloden reddes!

Alle er sjokkert, men ingen kan løse det 

Prisene på nye bildeler er nå så høye at forsikringsselskapene likevel har begynt å se seg om etter brukte deler. Det har bilopphuggerne oppdaget, og så har også de skrudd opp prisene kraftig – fordi mer penger er bedre enn mindre penger. Det finnes egentlig ingen løsning på denne utviklingen. Den vil bare eskalere, for myndighetene har skapt problemene med klumsete politikk og klimahastverk, uten å se på mulige konsekvenser og negative ringvirkninger av bil-eksperimentet Norge er omgjort til. Fordi klima.

Det skremmende er naturligvis at sluttregningen for alt dette fordeles ut på forsikringskundene – så selv vi som tar miljøansvar og kjører femten år gammel Ford full av billige brukte deler, Biltema-løsninger og småskrammer vi blåser i, får også vi dyrere forsikring. Og det er naturligvis bare ondskapsfullt. Det forsikringsselskapene kunne og burde gjøre, var naturligvis å skru opp forsikringspremien på batteribiler, slik at batteribil-entusiastene måtte betale for sitt eget jåleri.

Eller enda bedre: Hva med rett og slett å nekte å forsikre biler hvor en bakluke koster 73.000 kroner? Dermed stopper salget av disse bilene, bilprodusentene får seg en på tygga, og bilkundene lærer seg en lekse i økonomi. Kunne dét være noe? Dette kan tvinge seg frem, men foreløpig kommer ikke forsikringsselskapene til å gjøre det «av hensyn til sitt forhold til produsenter og importører».

Hva med å ta hensyn til samfunnet og forsikringskundene i stedet? Ikke det, nei.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.