Modernitetens psykologi og postmoderniteten (del 2)

– hvordan forebygge psykisk sammenbrudd i Generasjon Y og -Z pga. det kroniske stresset i kulturen?

Innledning:

Denne artikkelen ønsker å ta del i en debatt i Document om hvilke tankesystemer som Vesten kan bygge på, etter at postmodernismen har avviklet kristendommen som ledende moralsystem og statsreligion. Jeg ønsker å nå fram til unge voksne, slik at diskusjon og nybygging kan fortsette etter at min tid er ute. Der andre skribenter vil hevde at religion har svaret, er mitt utgangspunkt å holde meg utenfor det religiøse domenet, og da er filosofi og moderne psykologi et egnet verktøy til å argumentere på en sekulær måte.

Den første artikkelen «Modernitetens psykologi og postmoderniteten del 1», ville si for mye på en gang. Det er ikke mulig å komme i mål med to deler. Vi får bare ta den tiden og plassen det trenger, for å bygge opp et brukervennlig tankesystem som kan fungere i en debatt med andre tenkere om hvordan Vesten skal bygges opp etter postmodernismens dekonstruksjon.

Der andre kritikere av postmodernismen er opptatt av åndelighet i en religiøs tradisjon, så er jeg enklere, og satser på tenkemåter, og å diskutere disse i en psykologisk-filosofisk tradisjon.

Folkeopplysning til unge voksne

I denne del 2 skal vi jobbe oss videre mot et fornyet begrepsapparat fra filosofi og psykologi som kan erstatte postmodernismens teorier. Da kan man få et teoretisk grunnlag, til å bygge opp noe nytt og holdbart i det praktiske liv.

Generasjon Y og -Z
Målgruppen er først og fremst de unge voksne som skal overta verden etter oss som begynner å bli gamle. Jeg er født i 1963 (62 år gammel), og ønsker å overføre kunnskap til- og hjelpe de yngre generasjonene som skal overta samfunnet vi etterlater oss. De unge voksne er 20 – 40-åringene i Generasjon Y (Millenials), og Generasjon Z.

Gen Y og -Z har gjennomlevd store samfunnsendringer med teknologi og internett integrert i dagliglivet. Den globale samfunnsstyringen under covid-perioden oppsummerer mange trender som disse generasjonene har vokst inn i, og som de ikke vet hvordan de kan stille spørsmål ved. Dette gjelder f.eks. at vestlige postmoderne demokratier styrte folket med frykt og passivisering framfor selvstendig tenkning og argumentasjon. Statsstøttede medier var talerør for politikerne og ikke for folket, slik at samfunnsdebatten ble stoppet. Disse mediene aksepterte propaganda-oppdraget å styre et narrativ tilpasset interessene til global industri og nasjonale politikere som ønsket global karriere.

Samfunnsendringene går så fort, at det er umulig å henge med på alt, sosiale medier mater deg med følelser som gjør at du ikke kan tenke klart, og nettopp denne tilstanden er normaltilstanden for Gen Y og Z. De er språkløse, overlatt til hvordan Big Tech styrer deres atferd med følelser, og det blir vanskelig å tenke klart. Derfor føler de seg overkjørt og maktesløse. Denne teksten er ment å være en hjelp til å tenke klarere, så man kan forstå sin situasjon, og aktivt gjøre noe med den.

Aktiv borger eller passivisert forbruker?

De unge voksne har mange valg i livet, og de fleste flyter med strømmen. Det er et gyldig spørsmål om makthaverne har nytte av at de unge blir passivisert, eller om de unges oppgitthet bare er en bivirkning av de raske teknologiske og kulturelle endringene.

I utgangspunktet ønsker myndighetene en aktiv yngre generasjon som kan være nye skattebetalere. De unges passivitet kan delvis forstås ved at den vestlige kulturen ikke har gitt de unge et egnet begrepsapparat til å forstå sin posisjon i en raskt endrende samtid.

Hvis man ikke forstår hvorfor, kan man heller ikke forstå hvordan, dvs. man kan ikke målrettet endre sin livstilstand. Da blir man overlatt til at instinktive følelser (i Under-Jeg) tar over oppmerksomheten i psyken (i Jeg). Hvis negative følelser ikke kan struktureres med fornuften, eller fortrenges med psykologiske forsvarsmekanismer, så blir man overveldet av negative følelser, som igjen kan føre til destruktiv voldsatferd.

Tap av mening

Det er viktig å ha en retning i livet, noe man tror på, drømmer om, og kjemper for å realisere. Det er en liberal idé at de unge skal ha frihet til å søke i den retningen de vil, og at dette som sum vil være til det beste for fellesskapet.

Det er nok mer realistisk å si at enhver kan få anledning til å være sin egen lykkes smed, men ikke på bekostning av andres lykke. Man må kompromisse med seg selv og andre, for å kunne delta i et større fellesskap. Dagens vestlige postmoderne kultur har fokusert på individets selvrealisering og konflikter mellom identitetsgrupper. Endeproduktet av dette er fiendebilder, tap av mening og sosial isolasjon. Volden begynner der språket stopper. På samfunnsnivå kan dette bety sosialt forfall og kollaps av samfunnsinstitusjoner.

Forebygging av psykisk sammenbrudd

Min hensikt med å beskrive normale menneskelige psykologiske mekanismer, er å forebygge et slikt psykisk sammenbrudd på individ- og gruppenivå. Det er hovedsakelig Generasjon Y og Z som blir eksponert for raskere psykososiale miljøforandringer og høyere forventninger og krav enn de kan mestre, noe som øker risiko for psykisk sammenbrudd.

På individnivå kan sammenbrudd forebygges, ved at den enkelte leser seg opp, lærer seg å diskutere med andre, og deltar i sosiale fellesskap. Mennesker er flokkdyr, og vi dør uten fellesskap. Hvis tilstrekkelig mange individer får psykisk sammenbrudd, står samfunnet overfor et sosialt og institusjonelt sammenbrudd. Derfor er det nødvendig at problemer blir tatt opp før de vokser seg for store, så de kan bli diskutert og løst på best mulig måte.

For å kunne samarbeide bedre, er mitt bidrag å vise hvordan menneskenaturen fungerer ut ifra moderne psykologiske teorier, dvs. hvordan vi føler (emosjon), tenker (kognisjon) og oppfører oss (atferd).

Verktøy for å tenke og diskutere bedre
For å kunne tenke strukturert med historisk bevissthet, er det en god start å ha lest og diskutert obligatorisk pensum på universitetet, -examen philosophicum (ex.phil.)-, som er et grunnkurs i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi.

Fra min studietid på 1980-tallet kan jeg anbefale filosofi-historie fra Anfinn Stigen, «Tenkningens historie (Bind 1): : Oldtiden, middelalderen, den nyere tid til 1600-tallet» og «Tenkningens historie (Bind 2): Den nyere tid: fra 1600-tallet til vår egen tid», i tillegg til logikk fra Arne Næss’, «En del elementære logiske emner».

Denne kunnskapen kan hjelpe oss til å tenke og snakke sammen på en strukturert måte, så vi kan forebygge og unngå en samfunnsutvikling mot et totalitært samfunn.

Avgrensning av viten i forhold til tro
Mitt teoretiske bidrag til en samfunnsdebatt om vår tids problemer, vil komme som en avgrensning til religiøs tankegang som bygger på tro. Forfatteren Olavus Norvegicus argumenterer for at religion i form av kristendommen er vesentlig for å unngå et totalitært samfunn. Forfatteren Kjell Skartveit argumenterer for at kristendommen er en forutsetning for demokratiet. Forfatteren Ole Jørgen Anfindsen mener også at religion er nødvendig for å skape stabile og gode samfunn, og at kristendom og islam har fellestrekk man kan bygge på.

Min grunnholdning er i utgangspunktet ikke-religiøs, dvs. jeg er ikke ateist, men agnostiker, en kultur-kristen i tradisjonen etter psykologen Jordan Peterson. Jeg anser at jeg lever innenfor et skaperverk, ser livet som en gave, og vil verne om retten til liv. Jeg er utdannet innen medisin, jobber som allmennlege, og interesserer meg for sammenhengen mellom kropp og sjel. I medisinfaget er det foreløpig lite snakk om ånd, selv om det er gradvise overganger mellom kroppen som er konkret og objektiv (somatisk medisin), og bevisstheten som er abstrakt og subjektiv (psykologi).

Sjel og legeme
Ved hjelp av stress-teori er det mulig å lage en fusjon av moderne psykologi og kroppsfokusert (somatisk) medisin. Da får man forklaringer på hvorfor og hvordan man får kroppslige plager av psykiske plager og motsatt. Sammenhengen mellom kropp og sjel i vitenskapelig medisin kan formuleres som den anatomiske forbindelsen mellom kropp og hjerne, dvs. nervesystem og blod- og lymfeårer.

I medisinen er med andre ord forbindelsen mellom kropp og sjel alt som sirkulerer i blod og lymfe, og alle signaler som sendes i nervesystemet. Når man inkluderer moderne psykologisk teori, og hvordan tanker og følelser i bevisstheten fører til atferd, så får vi en integrert forståelsesmodell. Kort fortalt er forbindelsen mellom kropp og sjel hele den vitenskapelige medisinen, både naturvitenskap og sosialvitenskap, en biopsykososial helsemodell.

Medisinfaget har derimot ikke kommet så langt ennå at det kan forstå eller måle ånd. Når kristendommen snakker om «ånd, sjel og legeme», har medisinsk vitenskap bare begreper og måleinstrumenter for «sjel og legeme». I disse artiklene er fokuset på sjelen i form av psykologiske prosesser, dvs. normal-fenomener i menneskets indre natur. Kropp og sjel tilhører domenet for viten, mens ånd tilhører domenet for tro.

Der Norvegicus, Skartveit og Anfindsen er opptatt av tro, ånd og det transcendente, så forholder jeg meg til viten, sjel og det immanente. Jeg utelukker ikke at ånd eksisterer, og forstår jo at jeg ut ifra menneskets avgrensede sansesystem og begrensede rasjonalitet, ikke kan gripe det som er utenfor min evne til å registrere og prosessere.

Mitt sanseapparat er annerledes enn hos fisk, flaggermus eller sjimpanse, og jeg får derfor en ulik oppfatning av virkeligheten enn med et dyrs sansesystem. Mennesket sanser og forstår også med sin bevissthet (følelser og tanker), men er likevel ikke i stand til å forstå ånd.

Bevissthet som medium for menneskelivet

Livet utspiller seg innenfor gitte livsbetingelser, i form av et rammeverk, et medium. Det er en forutsetning for fisk at den kan leve i vann som medium. Fisker tenker ikke på at deres liv utspiller seg i mediet vann. Flaggermusens medium er luft som den flyr i, og lyden fra høyfrekvente luftbølger. Sjimpansen, vår nærmeste slektning i dyreriket, lever sitt liv i et medium bestående av luft, et fysisk liv på landjorda og i trærne, et sosialt liv i grupper, mange instinktive programmer og har dermed høyere bevissthet enn fisk og flaggermus.

Mennesker er mer fleksible enn fisk, flaggermus og sjimpanser, og kan leve livet i både vann og luft og i større sosiale grupper. Det viktigste mediet som skiller mennesker fra dyr, er bevissthet i form av følelser og tanker.

Menneskene lever sine liv innenfor den bevisstheten de har som individ og gruppe. Vi lever i følelsene og tankene som bevisstheten rommer. Noen har kapasitet til å stille spørsmål ved den bevisstheten de lever i, men de fleste mennesker styres som dyr av sitt iboende flokkinstinkt, ved følelsesmessige reaksjoner på livshendelser.

Rasjonalitetens jernbur stenger for åndelig transcendens

Med bruk av høyteknologiske måleinstrumenter og kunstig intelligens som analysemetode, kan jeg øke informasjonsmengden og abstraksjonsnivået, men jeg kan uansett ikke med min menneskelige hjerne forestille meg romlige størrelser med fler enn tre dimensjoner; høyde, bredde og dybde. Jeg kan bruke matematikk til å beregne flere dimensjoner til et legeme i rommet, f.eks. massens tyngde og tiden det tar å bevege objektet.

Sosiologen Max Weber beskrev fornuftens begrensninger med det han kalte «rasjonalitetens jernbur», et selvrefererende tankesystem i et byråkrati som ikke kan skape noe nytt innenfor et lovbasert logisk system.

Jeg kan observere det, men ikke med min menneskelige hjernes fornufts-begrensninger forstå, hvis et legeme opptrer utenfor de fysiske lovene som menneskelivet er begrenset av på landjorda. Da er det en UFO, et uidentifisert flygende objekt.

Hvis menneskene derimot aktivt tar bort fornuften, og lar fantasien og kreativiteten få utfolde seg, så kan man skape en ny tanke og en ny forestilling om noe som ennå ikke finnes i menneskets virkelighet. Menneskene har da skapt seg et fantasiprodukt i sin indre verden, en trosforestilling. Dernest kan menneskene gå inn for å realisere ideene de har kommet på. Slik utvikler den menneskelige kulturen seg, fra det som ikke finnes i naturen, til det som skapes i menneskets indre- og ytre virkelighet. Dyrenes liv er på sin side styrt av instinktiv repetisjon av livets lover i naturen.

Fordi rasjonaliteten forhindrer meg fra å forstå noe utenfor fysikkens lover, og forhindrer meg fra å fantasere fram trosforestillinger, vil rasjonaliteten blokkere for tro. Dette er imidlertid ikke en personlig erfaring eller noe ideologisk budskap. Jeg holder det for sannsynlig at det finnes ånd som påvirker menneskets bevissthet.

La oss ta et eksempel fra musikk, en menneskelig oppfinnelse som ikke finnes i dyreriket, og en vesentlig del i mange menneskers bevissthet. Musikk er på sitt beste når den treffer sjelen direkte uten fornuftens filter. Det blir ikke musikk som beveger dine følelser uten at den er skapt og formidlet med følelser. Folkemusikk kommer fra en muntlig overført tradisjon av tekster og melodier som folk kjenner seg igjen i, og som gjør at man føler seg i samme situasjon og ønsker å støtte hverandre. Dette er etter mitt syn et uttrykk for at ånd eksisterer i menneskelivet. Uten ånd, ingen musikk.

Denne teksten tar dermed ikke avstand fra ånd eller trosspørsmål, men ønsker å fokusere på et kunnskapsgrunnlag om det vi vet noe om. Og denne kunnskapen kan brukes til å bygge opp et nytt samfunn etter at postmodernistene har dekonstruert den vestlige kulturen.

Oppsummering:

Denne artikkelen er ment å være en del av en kunnskapsoverføring fra den eldre til den yngre generasjonen.

Dagens 20-40-åringer i Gen Y og -Z, er satt i en kronisk stressende livssituasjon. Den vestlige postmoderne kulturen er i rask endring, og tidligere tenkemåter er avviklet og i ferd med å bli erstattet av andre tenkemåter. De unges grunnfølelse er å være overfylt, overveldet, matt og trett pga. et overstimulert sanseapparat, og manglende tid og evne til å sette ord på inntrykkene og livsprosessene.

Jeg håper at de unge voksne kan hjelpes med å sette ord på hva som skjer med dem, slik at de kan lage klare planer for hvordan de selv ønsker å forme en bedre verden for seg selv og sine etterkommere.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.