Statistisk sentralbyrå dokumenterer i en ny rapport at politikernes «Forskjells-Norge» er reelt, men at forklaringen deres mangler et vesentlig punkt: Innvandring.

Rapporten (PDF) synliggjør motsetningen mellom å kjempe mot økte forskjeller og samtidig ønske mer innvandring. Innvandring til Norge står for omtrent halvparten av kløften mellom fattig og rik.

SSB har analysert tall fra 1993 til og med 2022 og funnet at økningen i innvandring har ført til omtrent 1 prosentpoeng større forskjell mellom fattig og rik på Gini-indeksen siden 1993. Gini-koeffisienten, målestokken SSB bruker, kan du lese om i faktarammen nedenfor.

Påvirker statistikken

Den økende kløften mellom fattig og rik viser seg også blant innfødte nordmenn. Men siden det nå knytter seg så mange jobber, næringsliv og dermed inntekt direkte og indirekte til innvandringen, blir det umulig for SSB å vite sikkert hvor egalitært samfunnet kunne vært uten innvandring.

Alt i alt har forskjellene hos alle innbyggere i Norge, uansett landbakgrunn, økt med 2,2 prosentpoeng på Gini-indeksen i løpet av de 29 årene SSB har gått gjennom.

Rapporten er bestilt av Høyre, som nå retter pekefingeren mot de fleste stortingspartiene:

Henrik Asheim, 1. nestleder i Høyre. (Foto: Høyre)

– Disse tallene bør være en kraftig vekker, særlig for de som bekymrer seg for ulikhet, men samtidig vil ha mye mer innvandring, sier Høyres nestleder Henrik Asheim.

Partiet sliter på meningsmålingene og satser nå på innvandring i valgkampen. Document skrev i går om innstrammingsforslagene deres.

Partiets stortingskandidat Federico Perales tar til orde for å tilbakekalle norsk statsborgerskap fra tung kriminelle med dobbelt statsborgerskap.

Utelater forklaringsfaktor

Partiet Rødt har gjort kampen mot «Forskjells-Norge» til sin hovedsak. Partiprogrammet viser at partiet hilser asyl- og flyktningeinnvandring velkommen.

Blant tiltakene for å redusere fattigdom og forskjeller finnes ingen tiltak som kan redusere innvandringen.

I stedet vil Rødt blant annet stramme inn på bemanningsbransjen, avverge kutt i fribeløpet for uføre og gi feriepenger til folk som har vært arbeidsledige.

Hvordan SSB måler økonomiske forskjeller

SSB bruker den såkalte Gini-koeffisienten som målestokk for inntekts- eller formuesulikhet i et samfunn. Skalaen går fra 0 og 1. Noen ganger brukes også 0-100 prosent.

• 0 betyr fullstendig likhet. Alle har nøyaktig samme inntekt eller formue.
• 1 (100%) betyr fullstendig ulikhet. Én person har all inntekt/formue, resten har ikke noe.

I praksis ligger de fleste land et sted mellom 0,25 og 0,6. Norge og Sverige har relativt lave verdier (rundt 0,25–0,30) på grunn av omfattende velferdsordninger. USA har eksempelvis en høyere verdi på rundt 0,4, noe som indikerer større inntektsforskjeller.

Verdien regnes ut på grunnlag av den såkalte Lorenz-kurven, en grafisk metode for å visualisere forskjeller som den amerikanske økonomen Max Lorenz utviklet i 1905. Senere ble det utviklet matematiske formler for kurven. Andelen av befolkningen med lavest inntekt vises fra venstre på x-aksen, med den rikere delen av befolkningen og deres andel av samfunnets totalinntekter utover mot høyre.

En rett linje som representerer fullstendig inntektslikhet trekkes fra den fattigste til den rikeste. Jo mer kurven avviker fra denne linjen, desto høyere Gini-koeffisient og større ulikhet er det.

 

Eksempelkurve. Området i lyseblått danner grunnlaget for utregning av Gini-koeffisienten.

Andelen personer med innvandrerbakgrunn av det totale folketallet i Norge har økt fra 6 prosent i 1993 til mer enn 24 prosent i 2022.

Tas denne delen av befolkningen ut av regnestykket over hvordan inntektene fordeler seg fra de fattigste til de rikeste i Norge, går ulikheten ned.

Ekskluderes førstegenerasjon fra beregningene, blir Gini-koeffisienten i dag om lag 1 prosentpoeng lavere enn den var i 2005.

Lavere verdi betyr mindre forskjell mellom fattig og rik.

I klartekst betyr dette at denne innvandrergruppen representerer en større del av inntektsgapet i dag enn den gjorde for 20 år siden.

Trenden har styrket seg de senere årene, i takt med at tallet på innvandrere i Norge øker i forhold til de opprinnelige innbyggerne.

Det er ifølge Høyre en indikasjon på at innvandring øker ulikhetene.

– Flere må lære seg norsk gjennom å bestå prøver i norsk muntlig for familiegjenforening, slik de gjør i Danmark. Vi vil også ha høyere krav til å kunne forsørge familien ved gjenforening og stille krav om aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere, i første omgang de under 40 år, sier Asheim.

Reduksjon i økonomiske forskjeller gjennom å fjerne a) første- og andregenerasjonsinnvandrere og b) kun førstegenerasjonsinnvandrere fra regnestykket. Endringen er større når kun førstegenerasjon holdes utenfor. Doblingen mellom 2005 og 2013 sammenfaller med økt arbeidsinnvandring fra landgruppe 2 (Øst-Europeiske land som ble med i EU) og betydelig reduksjon i gjennomsnittsinntekt for den samme gruppen, men også med en generell økning i andelen innvandrere i Norge. (Grafikk: SSB)

Inntektsulikheten i Oslo er betydelig høyere enn for Norge samlet sett. Forskjellene mellom folk i Oslo i perioden 2011-2020 ville gått ned med nær 2 prosentpoeng uten førstegenerasjonsinnvandrerne regnet med.

Innvandringen har altså i perioder gitt større utslag for ulikhet mellom folk i hovedstanden enn i hele landet sett under ett.

SSB har også regnet på ulikheten for såkalt markedsinntekt, inntekt før skattetrekk og uten trygdeutbetalinger. Her blir effekten av innvandringen på de økonomiske forskjellene uklar, og SSB opplyser ikke hvorfor.

Høyre antar at dette kan skyldes at omfordelingen gjennom skatt og trygd er sterkere blant ikke-innvandrere. Flere etniske nordmenn har sannsynligvis hatt høyere lønninger før de gikk over på trygd, noe som gir dem høyere ytelser. Det er også trolig flere som betaler mye skatt.

Tallet på familiegjenforeninger har økt, og er nå på det høyeste nivået på 10 år. Hvilken gruppe personen som først får opphold i Norge tilhører, har stor påvirkning på yrkesdeltagelsen, ifølge SSB-rapporten «Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2022».

• 69 prosent av dem som migrerte til Norge for å gjenforenes med en arbeidsinnvandrer yrkesaktive 10 år senere.
• For personer som migrerer til person med fluktbakgrunn, var kun 42 prosent i arbeid etter ti år.

Nordmenn og innvandrere fra vestlige land (rød) ligger over gjennomsnittsinntekten i Norge, mens innvandrere fra de elleve østeuropeiske landene som ble EU-medlemmer fra 2004 (grønn) og folk fra resten av verden (blå) ligger under. (Diagram: SSB)

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.