NATO er i strid med Ukraina om landets taktikk på slagmarken, og britiske forsvarskilder anklager Ukrainas hær for å sløse med dyre våpen og utstyr.

Dette ifølge The Sunday Telegraph. Det handler om råflott bruk av rådyre våpen, hvor enklere og langt billigere våpen hadde gjort den samme nytten.

Kievs tropper kombinerer etter alt å dømme vestlig donerte våpen med sovjetisk taktikk, et feiltrinn som har ført til at en betydelig mengde NATO-våpen har gått til spille.

Den russiske taktikken prioriterer massevis av billig ildkraft fremfor presisjonsangrep i NATO-stil.

Et eksempel er bruken av Next Generation Light Anti Armour Weapon, NLAW-våpen, som er beregnet til å brukes mot stridsvogner og lignende. En britisk soldat som har trent ukrainske soldater Ukraina, sa til The Sunday Telegraph at Kievs tropper bruker britisk-donerte NLAWs «som om de var RPGs».

RPG er for de uinformerte små rakettkastere som man bruker helt ned på troppsnivå i infanteriet. Den russiske taktikken prioriterer massevis av billig ildkraft fremfor presisjonsangrep i NATO-stil.

Den ukrainske hæren opererer annerledes, og dette koster: En NLAW koster rundt 20.000 pund per enhet, og britene har levert 5000 slike. Man må telle antall nuller, men så vidt min begrensede matematiske evne kan se, er det altså snakk om våpen til 100 millioner pund, som tilsvarer 1,4 milliarder kroner.

Dette er high tech-våpen som egentlig skal brukes mot pansrede kjøretøyer, men som skytes opptil fem i slengen mot vanlige skyttergraver. Dette er, militært sett, en nesten skandaløs sløsing.

Russland produserer billig ildkraft i enorme mengder som NATO ikke kan matche, ettersom alliansen produserer mindre mengder høyteknologiske våpen designet for kombinerte våpen og manøverkrigføringstaktikk.

Kombinerte våpen og manøvertaktikk er en krigføringsmetode der tropper overløper fienden med koordinert artilleri-, panser- og luftstøtte. Det krever svært presise våpen, god og nøyaktig kommunikasjon og velutdannede soldater (eller i det minste offiserer) som kjenner til hele slagmarken.

Russland foretrekker at enhetene opptrer mer uavhengig av hverandre, med «disposable» (greit å ofre) tropper som rykker frem slik at store mengder artilleri kan flyttes til en posisjon der fienden kan males ned. De bruker sjelden stridsvogner til angrep, men bruker dem i stedet til å bombardere fienden på avstand.

Dette burde være innlysende for en habil oberst eller general å forstå etter snart tre år med krig. Men i Ukraina er selvsagt også militæret sterkt politisk, akkurat som i vår del av verden.

Soldatene i skyttergravene er tross alt disposable. Som oss foraktelige «vanlige folk».

Man behøver ikke være en støttespiller av Putin for å se galskapen her.

Kilder sa at det aldri hadde vært nok tid til å lære ukrainerne avansert NATO-taktikk, og sammenlignet treningen som ble gitt i Storbritannia og Ukraina med de komprimerte kursene som britiske reservister gjennomgår, der månedsvis med trening presses inn i to-ukers pakker.

Det hevdes at ukrainske tropper ofte var motvillige til å ta i bruk NATOs doktrine, og at de ukrainske soldatene var uegnet for forhold på bakken på en måte som vestlige instruktører ikke hadde opplevd.

Det hendte at britiske hærinstruktører i Ukraina grep etter håndvåpnene sine på grunn av trusselen om vold fra soldatene de var satt til å trene opp.

NATO har en «no one left behind»-holdning til menn, men også utstyr og våpen, på grunn av deres høye kostnader og doktrinære betydning. Men ukrainske tropper skal gjentatte ganger ha forlatt Javelin-missilutskytningsenheter (CLU), som kan gjenbrukes og angivelig koster mer enn 100.000 dollar per stykk.

Kievs militære later til å ha et sovjetisk, halvveis engangsvennlig syn på utstyr og våpen, og har ikke tilpasset seg moderne krigføring slik NATO definerer det. Dette er ikke i seg selv merkelig, med tanke på at de fleste høytstående offiserer i det ukrainske forsvaret har blitt opplært i Russland.

En russisk militærkilde sa at han og hans enhet ofte kommer over lagre av vestlige anti-tankvåpen som er etterlatt av ukrainske styrker.

– Den russiske hæren har sannsynligvis flere Javelins enn den britiske hæren nå, sa en britisk kilde.

Han la til at selv om han og hans kolleger støttet Ukrainas kamp mot Russland, var innsatsen for å støtte Kiev «bygget på løgner».

Storbritannia har donert mer enn 10.000 panservernvåpen til Ukraina, blant dem «tusenvis» av Javelins. James Cartlidge, den tidligere forsvarsministeren, sa i april i fjor at Storbritannias Javelin-lagre ikke ville bli fylt opp før «2027 og 2028».

Krigen fortsetter, svindelen og korrupsjonen som følger er ikke overraskende, og europeiske politikere har krisemøter for å diskutere trusselen fra USA under Trump. Imens renner både blodet og europeiske penger ut på tundraen.

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.