Våpenprodusentene har gode dager som følge av krigen i Ukraina, og amerikansk våpenindustri har aller størst grunn til å glede seg.

Verdens fem største våpenprodusenter er alle amerikanske – Lockheed Martin, Raytheon, Boeing, Northrop Grumman og General Dynamics.

USAs tilbaketrekking fra Irak og Afghanistan var ikke godt nytt for dem, men den russiske invasjonen av Ukraina har igjen resultert i velfylte ordrebøker.

President Joe Biden har siden han tiltrådte forsynt Ukraina med våpen og militærhjelp for over 100 milliarder kroner. Mye av det er hentet fra USAs eget arsenal, som nå må fylles opp igjen.

Den ukrainske hæren har blant annet fått rundt 7.000 panservernraketter av typen Javelin, en tredel av Pentagons eget lager. De produseres av Raytheon og Lockheed Martin, som opplyser at de vil bruke mellom tre og fire år på å erstatte dem.

Nye ordrer

Alt i mai undertegnet Biden en avtale som sikrer amerikansk våpenindustri kontrakter til en verdi av 85 milliarder kroner for å erstatte det som er gitt til Ukraina. Det resulterte ikke uventet i kraftig kursoppgang på våpenaksjer.

Northrop Grumman-aksjen har steget med over 20 prosent siden krigen i Ukraina startet, og Lockheed Martin-aksjen har også steget kraftig.

Ukraina har også fått tusenvis av Stinger-raketter til bruk mot russiske fly, og disse produseres av Raytheon som har fått bestilling på nye.

Lockheed Martin produserer det mobile Himars-rakettsystemet som USA har donert, samt flere av våpensystemene som europeiske land har sendt til Ukraina. Også de må nå trappe opp produksjonen.

Det samme må Olin Corporation, den største leverandøren av ammunisjon til det amerikanske forsvaret, etter at USA sendte 50 millioner automatgeværskudd til Ukraina.

Norske bidrag

Andre Nato-land har også sendt store mengder våpen, ammunisjon og militært utstyr til Ukraina, noe hentet fra støvete lagre, men de siste månedene stadig mer nye og avanserte våpen. Norge er ikke noe unntak.

Regjeringen har blant annet donert panservernraketter, luftvernsystem, langtrekkende rakettartilleri og pansrede personellkjøretøy. Noe av det vil Forsvaret erstatte, blant annet M72-rakettene som produseres av Nammo Raufoss.

Norge har også bidratt med 400 millioner kroner til et britisk fond som forsyner Ukraina med militært materiell, noe amerikanske og europeiske våpenprodusenter nyter godt av.

Økt børsverdi

Nærmere halvparten av verdens 100 største våpenprodusenter er amerikanske, og krig er derfor aldri dårlig butikk for denne delen av amerikansk industri.

Drøyt 20 av de største produsentene er europeiske, og også britiske BAE Systems, franske Thales, italienske Leonardo og tyske Dynamit Nobel har gode tider.

Børsverdien har steget på samtlige, Thales med hele 40 prosent siden krigen startet og BAE Systems og Leonardo med godt over 30 prosent.

Aksjene i Saab Bofors Dynamics , som produserer panservernrakettene NLAW, har steget med over 60 prosent det siste halve året, mens børsverdien til Kongsberg Gruppen i Norge har økt med over 20 prosent.

Ruster opp

Verdens land brukte i fjor over 19.000 milliarder kroner på våpen og forsvar, mer enn noen gang tidligere, ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har pengebruken økt ytterligere, ikke bare som direkte følge av president Volodymyr Zelenskyjs stadige bønn om mer våpen og militært materiell, men også fordi Nato-land ruster opp for å møte det de ser på som en økt trussel fra Russland og president Vladimir Putin.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har lenge manet medlemslandene til å holde løftet fra 2014 om å bruke 2 prosent av BNP på forsvaret, og den russiske invasjonen har vært en vekker for land som hittil har vært motvillige.

15 europeiske land har ifølge International Institute for Strategic Studies (IISS) varslet økte forsvarsbudsjetter, og Tyskland alene skal ruste opp for 1.000 milliarder kroner de kommende årene.

Den tyske stridsvognprodusenten Rheinmetall er blant dem som gleder seg og som nå regner med en vekst i omsetningen på 25 prosent.

Dårlig reklame

Amerikansk og europeisk våpenindustri er ikke alene om å tjene godt på krig, det gjør også våpenindustrien i Kina. Sju av verdens største våpenprodusenter er i dag kinesiske, og de erobrer en stadig større del av verdensmarkedet. Dette skjer rett nok i liten grad på bekostning av amerikanske og europeiske produsenter, men rammer derimot Russland.

Russiske våpen og våpensystemer er kjent for å være billigere og enklere å vedlikeholde enn vestlige, noe som har vært to viktige salgsargumenter. Krigen i Ukraina har imidlertid vært dårlig reklame.

Bilder av drepte russiske soldater, utbrente stridsvogner, ødelagte artillerikanoner og nedskutte fly og helikoptre har gått verden rundt. Det samme har rapporter om russisk motgang på bakken.

Geopolitisk jordskjelv

Seks av ti såkalte presisjonsraketter avfyrt av russiske styrker, bommer ifølge noen amerikanske eksperter på målet.

– De russiske våpensystemene har sett bra ut på militærparader i Moskva, men er mindre imponerende på slagmarken, konstaterte militæranalytikeren Frank Ledwidge ved University of Portsmouth nylig.

Land som India og Egypt har vært storkunder for russisk våpenindustri, men dette kan det nå bli slutt på. Russiske våpenprodusenter som Almaz-Antey sliter også som følge av vestlige sanksjoner og må i likhet med øvrige våpenprodusenter i Russland prioritere å forsyne styrkene i Ukraina.

– Putin forventet neppe at forsøket på å ta Ukraina skulle få slike følger for det internasjonale våpenmarkedet, eller føre til nedgang for russisk våpenindustri. Det er bare nok en måte krigen hans forårsaker et geopolitisk jordskjelv på, konstaterer professor Terrence Guay ved Penn State University i USA.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.