Norge har i likhet med andre Nato-land donert store mengder våpen og ammunisjon til Ukraina. Foruten stridsvogner og rakettskyts har landet fått 27.000 artillerigranater fra Forsvarets lagre.

Den amerikanske militærhjelpen har siden invasjonen vært på 430 milliarder kroner, viser en fersk oversikt fra Kongressen. Natos øvrige medlemsland har bidratt med militærhjelp verdt minst 240 milliarder kroner.

Den norske militærhjelpen til Ukraina var i fjor på rundt 4,4 milliarder kroner og blir i år på 7,5 milliarder kroner. Både i Norge og andre Nato land begynner beredskapslagrene av våpen og ammunisjon nå å minke.

– Dette medfører en reduksjon av egne lagre, bekrefter seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet.

Ropes varsku

Hvor mye hvert enkelt land til enhver tid har av ammunisjon, er en godt bevoktet forsvarshemmelighet.

– Av sikkerhets- og beredskapsmessige årsaker ønsker ikke Forsvarsdepartementet å gå i detalj rundt volumene av eksisterende lagre og tempoet i hvordan disse gjenoppfylles, sier Hundershagen til NTB.

I flere land ropes det imidlertid varsku.

Der Spiegel viste nylig til hemmeligstemplede forsvarsdokumenter der det gikk fram at Tyskland nå bare har 20.000 artillerigranater igjen, etter å ha sendt store mengder til Ukraina.

Tar lang tid

Natos mål har siden 2014 vært at medlemslandene skal ha nok artilleri til å klare 30 dager med intensive kamper. For Tysklands del tilsier det 230.000 granater, noe landet tidligst håper å ha om åtte år. Prislappen anslås til 200 milliarder kroner.

Hvor lang tid det vil ta for Norge å fylle opp lagrene igjen, ønsker Forsvarsdepartementet ikke å svare på. Som hovedregel skal alt materiell som doneres til Ukraina, erstattes, noe regjeringen gjør flere tiltak for å ivareta, sier Hundershagen

– Vi har dialog med Nato om hvordan dette skal gjøres, sier hun.

Svekker evnen

EUs utenrikssjef Josep Borrell advarte alt i september i fjor om at EUs medlemsland som følge av militærstøtten til Ukraina, var i ferd med å tømme egne ammunisjonslagre.

Samme måned opplyste Pentagon at Ukraina hadde fått over 800.000 artillerigranater i dimensjonen 155mm. Det er standarden i de vestlige våpensystemene Ukraina har mottatt.

Ifølge den amerikanske tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS)var dette trolig i nærheten av hva USA kunne bidra med uten å svekke egen evne til å føre krig.

Viktig lærdom

En fersk oversikt fra amerikansk UD viser at USA nå har sendt over 2 millioner 155mm granater til Ukraina, og forsvarssjef Mark Milley legger ikke skjul på at han er bekymret.

– En av de viktigste lærdommene fra Ukraina er det utrolige forbruket av konvensjonell ammunisjon i det som egentlig er en begrenset, regional krig, sa han i mars.

– Vi har en vei å gå for å sikre at lagrene våre er forberedt på alle muligheter, la han til med henvisning til USAs egen evne til å føre krig.

Svært vanskelig

Amerikanske politikere er også bekymret. Demokraten Mike Quigley, som sitter i etterretningskomiteen i Representantenes hus, er blant dem.

– Vi trodde at denne krigen ville være over i løpet av få dager, men den kan ta år. Det vil være svært vanskelig for Vesten å møte etterspørselen på dette nivået, sa han nylig til CNN.

USA har rett nok fortsatt store lagre av våpen og ammunisjon, men har stadig mindre å avse til Ukraina. Washington er lite lystne på å plukke fra beredskapslagre på Taiwan og i Sør-Korea, der Kina og Nord-Korea blir sett på som en økende trussel for amerikanske interesser.

Øker produksjonen

Våpenindustrien oppfordres nå til å trappe opp produksjonen, men det vil ta tid. Det har gått 30 år siden Berlinmurens fall, og vestlige land har siden hatt lite fokus på å fylle opp ammunisjonslagre.

Produksjonen er redusert, og nye produksjonslinjer kan ikke etableres over natta. Tilgangen på sjeldne metaller og enkelte teknologiske komponenter er også en utfordring.

Mens ukrainske styrker har brukt opp 10.000 artillerigranater daglig, har produksjonskapasiteten i USA vært på 14.000 i måneden. Pentagon håper at den kan økes til 24.000 innen utgangen av året.

USA lover også økt produksjon av Javelin- og Himars-raketter, men det er snakk om kompliserte systemer der mange leverandører må bidra. Ukraina har fått over 10.000 Javelin-raketter fra USA, og produsenten Raytheon har i dag bare kapasitet til å levere 800 i året.

Lang ventetid

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg medga i februar at Ukrainas forbruk av ammunisjon var langt høyere enn produksjonskapasiteten til vestlig våpenindustri. Økt etterspørsel og kamp om leveranser har samtidig ført til høyere priser.

– Ventetiden for ammunisjon av grovt kaliber har for eksempel økt fra 12 til 28 måneder. Dersom man legger inn en bestillingsordre i dag, vil den først bli levert om to og et halvt år, sa Stoltenberg.

Noen uker tidligere la Forsvarsdepartementet inn bestilling på kjøp av artillerigranater for 2,6 milliarder kroner fra Nammo på Raufoss, noe som skulle øke kapasiteten ved deres fabrikker.

Nammo-sjef Morten Brandtzæg opplyste at ordren ville gjøre dem i stand til å produsere 25.000 granater, men dette tilsvarer bare få dagers forbruk i Ukraina.

Kritisk

Den pensjonerte britiske generalen Richard Shirreff, som tidligere var Natos militære nestkommanderende i Europa, er blant dem som advarer vestlige land mot å tømme egne ammunisjonslagre.

– Dette er kritisk både for nasjonal og europeisk sikkerhet, sier han til CNN.

– Man vil ikke demonstrere egen sårbarhet overfor mulige aggressorer, men folk må på samme tid forstå at dette er alvorlig, at noe straks må gjøres, sier han.

– Nato har aldri planlagt for å utkjempe en slik krig, og med det mener jeg en krig med superintensiv bruk av artillerisystemer og mengder med stridsvognammunisjon. Vi hadde ikke lagre for dette i utgangspunktet, påpeker Frederick Kagan i tankesmia American Enterprise Institute.

 

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.