Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).  Foto: Cornelius Poppe / NTB

Regjeringen setter av ytterligere to milliarder kroner til å øke produksjonen av artilleriammunisjon ved Nammo og andre prosjekter i forsvarsindustrien.

Støre-regjeringen har fått mye kritikk for det mange opplever som halvhjertet satsing på norsk forsvar, ja, knapt satsing i det hele tatt, i en tid der det er krig i Europa.

Ikke minst gjelder kritikken fraværet av ete synlig løft for norsk forsvarsindustri. Både våre allierte og Norge er mangler blant annet artilleriammunisjon, og mange har påpekt at Norge må få fart på sin produksjon av dette.

Etter lang tid med nøling og til dels mumlende bortforklaringer, det enkelte vil kalle handlingslammelse og forsømmelse, ser det ut til at regjeringen så smått begynner å innse alvoret.

Men også det tiltaket man nå kommer på banen med, kan lett oppfattes som oppsiktsvekkende smått og utilstrekkelig.

NTB melder at Støre-regjeringen har satt av to milliarder ekstra til å støtte produksjonen av artilleriammunisjon ved Nammo.

Regjeringen vil finansiere de to milliardene gjennom Nansen-programmet, opplyses det i en pressemelding.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) skal besøke Nammo-fabrikken på Raufoss onsdag formiddag.

– Krigen i Ukraina har skapt en situasjon der det er behov for store mengder ammunisjon. Regjeringen bidrar derfor med kraftfulle tiltak slik at norsk forsvarsindustri kan produsere mer, sier Støre.

Fra før har regjeringen satt av om lag en milliard kroner til å øke produksjonskapasiteten for ammunisjon og missiler i et samarbeid med EU.

Høyre synes det er bra at regjeringen bidrar til å øke produksjonskapasiteten ved Nammo og andre forsvarsindustribedrifter i Norge, men mener det har tatt urimelig lang tid.

– Behovet for ammunisjon er enormt i Ukraina, og de trenger stadig mer for å forsvare seg mot Russlands brutale angrep. Både vi og våre allierte har også store behov for å etterfylle våre lagre etter å ha donert svært mye ammunisjon til Ukraina, skriver Ine Eriksen Søreide (H), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, i en epost til NTB.

Her vil mange påpeke at en milliard her og to milliarder der, til sammen tre milliarder, selvsagt er bedre enn ingenting. Men det er for småpenger å regne sett opp mot det behovet som nå finnes.

Luftvernskandale

Denne unnfallenheten i forhold til forsvarsformål preger regjeringen også på en rekke andre felter.

Fra folk i Forsvaret og andre eksperter er det eksempelvis gjentatt og atter gjentatt av Norge så å si helt mangler den typen luftvernkapasiteter man nå er ser helt avgjørende i Ukraina.

Norge har knapt luftvern til å sette opp et nokså svakt (og kortvarig) forsvar av et par-tre flyplasser, samt noe nærluftforsvar til enkelte prioriterte stridsavdelinger.

Det er alt man har av slikt, i et av verdens  rikeste land. Den ene forsvarsministeren etter den andre har gjennom tiår sittet og sett det hele forfalle, og vært delaktig i systematisk underfinansiering av Forsvaret.

Alle byer, samfunnsinstitusjoner, havner osv. er uten luftforsvar, mens Støres regjering lenge har «fulgt situasjonen nøye».  Slik man følger med på mye annet, uten å foreta seg noe nevneverdig.

Først i november 2023 ble det bestemt å bevilge mer penger nettopp til luftforsvar (se artikkel under). Men heller ikke det i en størrelsesorden som vil være nødvendig for å sikre landet et slikt luftforsvar man ser kreves i en moderne krig, med raketter og droner som nye, store trusler.

Mye av det som her bevilges, vil til overmål kun erstatte utstyr som er donert til Ukraina, og dermed ikke utgjøre noen styrkning av den fra før allerede svake kapasiteten.

Luftvernsituasjonen står som et grelt eksempel på hvor oppsiktsvekkende dårlig norske politikere i flere tiår har skjøttet forsvarsevnen, og det hele kan bare kalles en skandale. Ingen partier har noe å være stolt av i den sammenheng.

Les også: 

Norge bestiller luftvern for 12,5 milliarder kroner

Støtt Document:

Gode bøker fra Document! Bestill i dag:

Kjøp «Europas underlige død» her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.