De russiske styrkene har lært av tidligere feil i Ukraina. Nå har de endret taktikk og fått bedre våpensystemer, og det skaper store utfordringer for Ukrainas motoffensiv.

Ukrainas viseforsvarsminister Hanna Maliar medga nylig at det har vært liten framgang på slagmarken siden Ukraina innledet sin lenge varslede offensiv for å gjenerobre russiskokkuperte områder, skriver NTB-AP.

– Styrkene våre står overfor ekstremt harde kamper og en fiende med overlegenhet i lufta, sa hun.

Uttalelsen lyder som nok en bønn og jagerfly. Kiev ønsker seg spesielt F-16, men ukrainske piloter skal også trene på JAS 39 Gripen i Sverige. Flere land har sagt seg villig til å bidra med jagerfly, i front finner vi blant annet Storbritannia og Danmark.

Det ble dessuten nylig klart at et britiskledet fond skal bidra med luftvern til en verdi av 1,2 milliarder kroner. Norge bidrar som vanlig sterkt.

Norge har allerede bidratt med 1,5 milliarder kroner til det samme fondet, International Fund for Ukraine. Mer enn 7 milliarder kroner er så langt samlet inn gjennom IFU etter bidrag fra Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige, Island og Litauen, opplyser Gram. Britene har totalt bidratt med 250 millioner pund (3,4 milliarder kroner).

Britene er 11 ganger så mange innbyggere som Norge, og har så langt bidratt med litt over det dobbelte som oss. Norge er som vanlig best i klassen.

Ukraina får massiv støtte til luftvern, Norge bidrar i pakken på 1,2 milliarder

Men det er ikke bare i luftrommet Ukraina sliter. Russerne har bygd sterkt befestede stillinger langs en front på 1000 kilometer. De har forbedret sin elektroniske krigføring, og hevder de har utviklet våpen som gjør at egne kampfly unngår å komme på skuddhold for ukrainsk luftvern.

Russerne skal ifølge disse ekspertene ha utviklet ny taktikk, som kombinert med flere soldater og bedre våpensystemer skaper problemer for ukrainske styrker.

Dermed svinner håpet om rask framrykking for den ukrainske offensiven, og foreløpig ser det ut til at offensiven kan ende i en langvarig stillingskrig. Dette er oppfatningen til USAs forsvarssjef Mark Milley.

– Dette vil bli en fram og tilbake-kamp som kommer til å pågå svært lenge, sa han nylig i et intervju.

Til tross for en rekke forsøk har ukrainerne kun oppnådd små fremskritt, noe som også innrømmes fra Kiev.

Storbritannias tidligere forsvarssjef Richard Barrons mener russerne har lært etter at de måtte trekke seg tilbake fra Kharkiv og Kherson-regionene i fjor høst. Barronkonstaterer at Russland har etablert forsvarslinjer helt i tråd med læreboken.

– Ser man alt dette i sammenheng, så forstår man at det blir en langt hardere kamp enn vi så i Kherson og Kharkiv i fjor høst, sier han.

Barrons har tidligere uttalt at det er utenkelig at de ukrainske styrkene kan lykkes med å presse russiske tropper tilbake langs en front som er nesten 1000 kilometer lang.

Den ukrainske militæranalytikeren Oleh Zjdanov konstaterer at de russiske styrkene er tallmessig overlegne, og at det at de bruker gamle stridsvogner ikke hjelper Ukraina så mye som mange virker å tro.

– Det spiller ingen rolle hvilken type stridsvogner de har, de har tusenvis av dem, sier Zjdanov.

Mange av de gamle stridsvognene benyttes nå som stasjonære våpen langs den russiske forsvarslinjen, blant annet i Zaporizjzja-regionen der de har vist seg effektive, sier han.

Det russiske flyvåpnet er mer involvert i krigføringen enn tidligere, og kan skape store problemer for ukrainske styrker med sine bomber på 500 kilo, som er utstyrt med GPS-moduler, mener Zjdanov.

– Sovjetunionen produserte utallige slike bomber. Russerne slipper nå opptil 50 slike om dagen, og de har en stor psykologisk effekt.

Også glidebomber som kan treffe mål 70 kilometer unna der de blir sluppet utgjør en stor trussel, hevder både russiske militærbloggere og den britiske tankesmia The Royal United Service Institute (RUSI).

RUSI hevder av russerne skyter ned 10.000 ukrainske droner i måneden, og er i stand til å avskjære GPS-styrte vestlige rakettsystemer som det amerikanske Himars-systemet.

Dog hevder andre eksperter at også Ukraina har forsterket sin stridsevne betydelig siden invasjonen, og at moralen blant russiske soldater er dårlig. I tillegg peker disse mer optimistiske ekspertene på at russiske styrker mangler ammunisjon, og at det er dårlig koordinering mellom ulike avdelinger.

Krangelen mellom den russiske forsvarsledelsen og Wagner-gruppen nevnes også.

Barrons mener luftvern blir av stor betydning.

Dersom ikke Ukrainas luftvern holder det russiske flyvåpenet i sjakk, kan de russiske kampflyene en dag komme til «å boltre seg over hele Ukraina», advarer Barrons.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!