Hans Rustad 
Norge har gått fra å være fredsmegler til å bli pådriver for etableringen av en palestinsk stat. Et åttitalls land er samlet i Oslo Rådhus. Det man ikke forholder seg til, er at befolkningen på Vestbredden avviser en tostatsløsning; de vil ha en énstatsløsning. Israel skal vekk. Norge risikerer å bli tilrettelegger for et nytt folkemord på jøder.
Disse varsellampene lyser mot alle som vil vite hva som foregår på Vestbredden.
Reaksjonen på pogromen 7. oktober 2023 blant palestinerne er en avvisning av Israels rett til å eksistere.
Palestinerne fortsetter dermed sin alt-eller-intet-politikk, som går helt tilbake til delingsplanen for det britiske mandatområdet Palestina i 1922, glimrende redegjort for av Carl Chr. Hauge.
Folkeforbundet og Storbritannia slår fast at det jødiske nasjonalhjemmet gjenopprettes ut fra jødens historiske rett, ikke som en gunstbevisning. Folkeforbundet er forløperen til FN, og dette ble slått fast før Det tredje riket og Holocaust.
Araberlandene avviste delingsplanen i 1948 og gikk til krig. De avviste også forhandlinger etter Israels mirakuløse seier i seksdagerskrigen i 1967.
Moshe Dayan sa at han ventet på en telefon fra araberlandene, og Israels utenriksminister Abba Eban sa at de var rede til å forhandle uten betingelser.
Svaret kom på Den arabiske ligas møte i Khartoum i september og er kjent som «de tre nei»:
Til slutt samlet lederne for tretten arabiske stater seg til en toppkonferanse i Khartoum i Sudan fra 29. august til 1. september. Der lovet de å fortsette kampen mot Israel. Påvirket av Nasser var «betingelsene deres ganske spesifikke: ingen fred med Israel, ingen forhandlinger med Israel, ingen anerkjennelse av Israel, og ‘opprettholdelse av det palestinske folkets rettigheter i sin egen nasjon’». Khartoum-erklæringen var den første alvorlige advarselen til israelerne om at deres forventning om en snarlig ‘telefonsamtale’ fra den arabiske verden kunne være en ønskedrøm» (Sachar).
Denne «advarselen» ble forsterket 21. oktober, da en egyptisk rakettbåt senket den israelske destroyeren «Eilat» og drepte 47 mennesker. Den ble bekreftet i november og desember, da araberstatene gjentatte ganger avviste forsøkene fra Sveriges ambassadør i Sovjetunionen, Gunnar Jarring – som fungerte som FNs generalsekretærs spesialutsending – på å få dem til å delta i samtaler med Israel. Faktisk holdt «de tre nei i Khartoum» i et dusin år, helt til Egypt undertegnet en fredsavtale med Israel – hvorpå de andre 20 medlemslandene utviste landet fra Den arabiske liga.
Det samme skjedde da Ehud Barak og Ehud Olmert tilbød Yassir Arafat en fredsløsning. Arafat kunne ikke undertegne uten at right of return ble anerkjent, dvs. at flyktningene fikk vende tilbake til Israel. Det var en forsettelse av den ultimative linjen: alt eller ingenting.
Det er denne linjen norsk politikk bygger på. Man later som om det er en fortsettelse av Oslo-prosessen og at det er Israel som har sviktet. Faktum er at Norge nå er alliert med krefter som vil fjerne Israel fra kartet, og nettopp dette er folkemeningen på Vestbredden.
Det har aldri en sjanse til å bli virkelighet, spesielt ikke etter at Trump overtar.
Det er ikke Israel som risikerer å bli en internasjonal paria, det er Norge.
Norges elite forteller seg selv en historie om hvor fantastiske de er. Men utenverdenen ser noe helt annet. Linjen fra Yitzhak Rabin og Shimon Peres – Oslo-prosessen – til Yahya Sinwar forteller noe om en politisk ledelse uten kontakt med virkeligheten.
Det er ikke én person som står bak dette. FNs spesialkoordinator for Midtøsten, Tor Wennesland, er helt med. Det samme er Danmarks utenriksminister, Lars Løkke Rasmussen. De to nordiske land forsøker å dra Saudi-Arabia med, men går da i bena på Trump-administrasjonen. Det hører vi ikke noe om, for norske medier er opptatt av å piske opp en stemning mot Trump. De tar denne kampanjen med seg inn på alle områder, som i forbindelse med Grønland.
Dermed risikerer de å støte Trump-administrasjonen fra seg før denne i det hele tatt er kommet i sving.
Barth Eide tror at ordet «folkerett» er et sesam-sesam som selv Trump må bøye seg for.
Slik er det selvsagt ikke. Sjef-aktor for Den internasjonale straffedomstolen, Karim Khan, har gapt over altfor mye. Han lar domstolen utfordre Israel og USA midt i en skjebnetid.
Det samme gjør Barth Eide, forblindet som han er.
Norsk UD lider av en selv-forblindethet sammen med mediene og den politiske eliten.
Vi har havnet i feil selskap, men lar oss som vanlig smigre av all viraken som røde løpere og pressekonferansen fører med seg.
NTBs take:
Presset mot Israel må opprettholdes etter våpenhvilen, sier Palestinas statsminister.
Verden må opprettholde presset mot Israel, selv etter en våpenhvile, for å få på plass en palestinsk stat, sier Palestinas statsminister Mohammad Mustafa.
– Våpenhvilen vi snakker om, skjer hovedsakelig på grunn av internasjonalt press. Så press fører til noe, sier Mustafa i åpningstalen sin før et møte i den globale alliansen for en tostatsløsning mellom Israel og Palestina.
– Israel må bli vist hva som er rett og hva som er galt, og deres vetomakt mot fred og en palestinsk stat må ikke aksepteres og tolereres, fortsatte han.
Representanter fra over 80 land og organisasjoner er samlet i Oslo i forbindelse med møtet.
Israel er ikke representert.
OptimistiskUtenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som er vert for møtet, sier han er mer optimistisk enn på lenge om at det blir våpenhvile i Gaza.
– Det er ikke opp til oss å kunngjøre det. Det skjer et annet sted, det skjer i Doha. Dette møtet handler om hva som skjer etterpå, sier Eide.
– En våpenhvile er en forutsetning for fred, men det er ikke fred. Det er ikke løsningen. En våpenhvile betyr løslatelse av gisler, av fanger, tilbaketrekning av noen væpnede styrker og slutt på krigshandlinger. Men det må ikke blandes med en løsning.
– Varig løsning– Den globale alliansen, som er samlet i Oslo her i dag, handler om hvordan vi går videre fra slutt på krigshandlingene og våpenhvile til noe som kan være en varig løsning, sier Eide.
Mustafa sier at befolkningen i Gaza har lidd nok under 15 måneder med krig. Siden krigen brøt ut på Gaza-stripen etter Hamas’ angrep mot Sør-Israel 7. oktober 2023, har over 46.000 palestinere blitt drept i israelske angrep, ifølge palestinske helsemyndigheter.
– Det er på tide å gå videre. Vi er glad for å høre at det er noe bevegelse i den retningen. Vi håper det skjer denne gangen, jeg skulle ønske det hadde skjedd for flere måneder siden, sier Mustafa.
Han sa seg enig med Eide i at det trengs mer enn en våpenhvile for å oppnå varig fred.
– Én stat er allerede etablert og anerkjent, og det er på tide at den andre staten blir etablert og anerkjent, sier Mustafa om tostatsløsningen.
Første offisielle besøkI tillegg til Mustafa deltar også blant andre FNs spesialkoordinator for Midtøsten, Tor Wennesland, og sjef for FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), Philippe Lazzarini.
Sistnevnte lover deltakerne på møtet at UNRWA kommer til å fortsette å hjelpe palestinerne selv etter at Israels forbud mot organisasjonen trer i kraft i slutten av januar.
– Vi skal bli og levere. UNRWAs lokale ansatte blir og skal fortsette å gi nødhjelp der det er mulig, utdanning og helsehjelp, sier han.
Mustafa er her på sitt første offisielle besøk siden Norge anerkjente Palestina som stat i fjor. I løpet av besøket skal han også møte blant anndre statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og kronprins Haakon.
Den globale alliansen for en tostatsløsning er et initiativ fra FNs høynivåuke i New York i USA i september i fjor, og har blitt fulgt opp på to tidligere møter.
Norge har gått fra å være fredsmegler til å bli pådriver for etableringen av en palestinsk stat. Et åttitalls land er samlet i Oslo rådhus. Det man ikke forholder seg til, er at befolkningen på Vestbredden avviser en tostatsløsning. De sier at de vil ha en énstatsløsning. Israel skal vekk. Norge risikerer å bli tilrettelegger for et nytt folkemord på jøder.
