Foto: Ketil Haarstad.
Kamenice nad Lipou, juni 2024
I sykkelavstand fra vår lille tsjekkiske landsby er det mange Kristus-figurer langs veien. Disse uttrykk for religiøs tro vitner om en kultur som er motstandsdyktig mot de voldsomme forandringer og sosiale forfall som vi ser i så store deler av resten av Europa og Vesten.
Kristendom er i tillegg til mange andre ting en måte å håndtere menneskesinnets mørke sider, som ekteskapet er et forsøk på å regulere menneskets seksualdrifter. Under opplysningstiden skulle fornuften rive sløret av sannheten, men i sin ekstreme form vil troen på vitenskap som svar på alt være en slags lys-forurensning som gjør det umulig å se stjernene og Gud.
Religionen har rot i menneskets behov for samhold, for et territorium som opprettes, forsvares og bevares, og i alle ofre som trengs for å overleve. For å forstå religionen er det ikke tilstrekkelig å se på dens regler og doktriner, men også prøve å sammenligne hvordan et liv med religion er forskjellig fra et uten. Dette ser vi i dag med oppløsing av normer og regler for samvær.
Innholdet i religiøs tro kan være vagt i motsetning til seremonien og ritualene, som er faste. Muhammed innså dette og la vekt på faste rammer og enkle dogmer: én Gud, dommedag og de mange jomfruer for de døde (mennene, kvinnene gjelder ikke). Og ingen bilder.
Hos kristendommen tenkte man at guddommelige bilder og historier er et gode som ikke nødvendigvis skulle tas bokstavelig, men var komplekse allegorier om menneskelig adferd, hvor historier – også kalt myter – om menneskenes mørke hemmeligheter blir forkledd som kosmiske krefter.
Vitenskapelig skepsis og sosial uro fratar folks religiøse behov og etterlater dem som korker på opprørt hav. Annerledes da i slaviske land, som er rike på hellige forbilder og religiøse uttrykk i by og bygd – og på veiene i mellom, til og med på skiturer.
Etter reformasjonen på 1500-tallet skiftet makten mellom kirke og stat med sistnevnte etterhvert i førersetet, og katolikkene ble mange steder skiftet ut med protestantiske samfunn og siden sterkere nasjonalstater. Disse har igjen ført til de såkalte liberale demokratier med mer eller mindre oppløsning av normer og skikker.
Hvem vinner til slutt?
Alle foto: Ketil Haarstad.
Tsjekkia var tidlig et kristent land. St. Kyrillos (Konstantin) og St. Methodios, begge født tidlig på 800-tallet, i Konstantinopel og Thessaloniki, kom til Moravia i år 863, utsendt av keiser Mikael III for å undervise og oversette kristendommen til slavisk. Tsjekkia deles i Bøhmen (Čechy) i nordvest og Mähren (Morava) i sørøst.
Unge Konstantin var kanskje verdens klokeste og behersket gresk, latinsk, hebraisk, oldkirkelig slavonisk, gammeltyrkisk og trolig også arabisk og gotisk.
St. Ludmila var den første kvinnelige prinsesse og martyr. Hun ble drept av sin noe hedenske svigerdatter Drahomira. Legenden sier at Ludmila var utrøttelig i sin påpasselighet, åndfull i sine bønner, perfekt i kjærlighet, ivrig etter å oppfylle behovene til kirkens tjenere, mor til foreldreløse, enkers trøst, evig besøkende til fanger, perfekt i alle gode gjerninger, intet mindre.
Ludmilas barnebarn St. Venceslas regnes som den største tsjekkiske (bøhmiske) skytshelgen: for vin- og ølprodusenter, for adel og presteskap, og beskytter av den tsjekkiske hær. Hans relikvier hviler i katedralen på Praha-slottet, og Venceslas’ torg er det mest sentrale i Praha etter gamlebyen. Han var fredens prins og spredde kristendommen over hele Tsjekkia og bekjempet hedenske vaner ved å frigi og døpe slaver fra markedene i Praha, åpne fengselsdørene og fjerne galgene, og arbeide for fred mellom nasjonene.
St. Adalbert (Vojtěk) var den første tsjekkiske biskop og etablerte det første kloster, var også skytshelgen for Polen og Ungarn og en ekte europeer. Han virket i Praha, studerte i Magdeburg, ble ordinert i Verona, gikk i kloster i Roma, døpte den fremtidige kongen i Ungarn, trakk seg tilbake i Gniezno i Polen og omvendte polske og litauiske hedninger.
St. Prokopius av Sázava var munk av benediktinerordenen, eneboer og abbed i Sázava, og skytshelgen for gruvearbeidere. Der ble det bygget et stort munkekloster som er mål for pilegrimer. Prokopius var kjent for å overvinne djevelen som dukket opp i seletøyet under pløying, munken tok et jernkors og slo til over djevelens rygg. En allegori for å holde ut og drive landet og jorden, ta kontroll over sine gode evner og bruke dem til beste for vidre åndelig utvikling.
St. Agnes av Bøhmen, kongelig datter av Přemyslid-dynastiet etablerte tidlig på 1200-tallet det første hospitalet og klosteret av St. Klara-ordenen i ‘na Františku’ i Praha. «Jeg ønsker å tjene ikke bli betjent», hun ble kanonisert fem dager før Tsjekkoslovakia ble frigjort i 1989. Hun var også kjent for å etablere det første kloster både for kvinner og menn.
St. Zdislava etablerte klostre i Jablonne v Podještědi og Turnov rundt 1200, og er skytshelgen for familier og dominikanersøstre. Hun er mest kjent blant kvinnelige hellige og var hverken nonne, martyr eller kongelig. Hun levde som en ridders kone med fire barn i slottet Lemberk i de ugjestmilde nordlige skogene i Bøhmen, som til stadighet ble angrepet av riddere, bander og tartarer, foruten stormer og flommer. Hun overtalte sin mann til å etablere klostre og hospitaler for å lindre nøden. Hun døde ung, utslitt av de endeløse gjøremål.
St. Johannes av Nepomuk har flest statuer av alle, over 30.000 i Europa, ofte på broer. Hans tilhengere finnes i Østerrike, Belgia, Spania, England, Polen, Luxembourg, Italia, Sicilia, foruten Mexico, Brasil og Filippinene. Skytshelgen av Bayern, beskytter mot naturkatastrofer og flom, for de som jobber med vann (fiskere, møllere, tømmerfløtere og produsenter av is), for reiser og hjemreiser (ofte i veikryss), prester, skriftefedre og beskytter mot sladder. Hans hode er omgitt av fem stjerner, som jomfru Maria, og en finger mot munnen som symbol på skriftingens ukrenkelighet. Den eldste steinbroen i Tsjekkia ligger i Pisek, som også har den beste Nepomuk-statuen.
St. Johannes Sarkander var på slutten av 1500-tallet skytshelgen for skriftsordningen og et offer for vanskelige tider i Europa med delingen mellom protestanter og katolikker.
St. Klemens Maria Hofbauer var eremitt, pilgrim, misjonær og prest, tidlig 1800-tall. Pilegrimsreiser er noe fjernt fra folk i dag, bortsett fra det faktum at livet selv er en slags reise mot det mål vi er satt til å ha, eller velger å ha.
St. Johannes Nepomuk Neumann var misjonær, biskop av Philadelphia og første biskop i USA. Han ble født i Tsjekkia men virket i Amerika, kanonisert i 1977. Han snakket mange språk og ble derfor en viktig støtte for de mange immigrantene på denne tiden.
I en åker hvor vi bor, er det anlagt et vakkert våtmarksområde med dammer og planter som avsluttes med et monument over «pro life», morsrollen og betydningen av å føde barn.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
