Svalbard-meldingen varsler styrking av Norges suverenitet på Svalbard. Imens varsler Russland økt tilstedeværelse

Fredag 31. mai var justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i Longyearbyen, der hun la fram Svalbardmeldingen.

I denne meldingen til Stortinget lister hun opp mange sider med tiltak. I pressemeldingen som ble sendt ut på forhånd sier hun blant annet:

Svalbard er en viktig del av Norge. I en tid med store endringer skal forvaltningen av Svalbard fortsette med forutsigbarhet og stø kurs. Vi vil styrke nasjonal kontroll og bygge opp under norsk tilstedeværelse på øygruppen.

Pressemeldingen avsluttes slik:

Tiltakene vil særlig støtte opp under målet om norske samfunn på øygruppen og målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur, og vil i sum ytterligere styrke graden av nasjonal kontroll over aktiviteten på øygruppen.

Et av tiltakene i meldingen er følgende:

UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanningstilbud på Svalbard. Regjeringen vil få en tydeligere norsk forskningsledelse der.

Denne understrekingen er nødvendig med tanke på hva Russland ønsker. Det var i fjor sommer at de annonserte at de ville bygge et utdannings- og forskningssenter i den nedlagte, russiske spøkelsesbyen Pyramiden. Deretter vil Russland invitere forskere fra «vennlige nasjoner» til senteret. Vennlige nasjoner for Russland er for eksempel BRICS-landene Kina, Iran og Saudi-Arabia. Alle innbyggere fra land som har undertegnet Svalbard-traktaten kan komme til Svalbard uten norsk Schengen-visum. Videre vil Russland utvide aktiviteten fra naturvitenskap og arktiske studier til studier som skal omfatte etnografi, kulturhistorie, paleografi og medisinsk biologi. Dette er omtrent det samme som UNIS gjør i dag.

Forskningssenteret i Pyramiden skal også ha forgreininger til Barentsburg, Coles Bay og Grumant, alle russiske gruvebyer/-steder. En nøkkelrolle i denne planleggingen spiller Murmansk marine-biologiske institutt (MMBI). Dette instituttet er en samarbeidspartner til Kinas polarinstitutt.

I 2022 stoppet vi samarbeidet med uvennlige stater, selv om det før det var et aktivt samarbeid. Nå har pila snudd mot øst, vi utvikler samarbeidet med våre kinesiske venner, sa Denis Moiseev, visedirektør for vitenskap ved Murmansk marine-biologiske institutt da han ble intervjuet av Komsomolskaya Pravda.

Han fortsatte:

I fjor undertegnet vi en avtale med Kinas polarinstitutt om arbeidet i Arktis, inkludert Svalbard. Vi diskuterer deltakelse av kinesere på våre ekspedisjoner og vår deltagelse på deres.

Som man skjønner vil det bli en livlig aktivitet i den nedlagte spøkelsesbyen Pyramiden, som visstnok nå bare har én innbygger, og i de andre russiske områdene ut i fra dette scenarioet, og det vil være i skarp motstrid til regjeringens ønske om at «UNIS skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanningstilbud på Svalbard.»

Nå forsøker Norge å sette en stopper for de omfattende, russiske planene innen forskning og utdanning.

Men Russland har flere planer. De ønsker å utvide turistaktiviteten også.

I begynnelsen av april i år sa Ildar Neverov, lederen for det russiske, statseide gruveselskapet Arktikugol i Barentsburg, at det var planer om en direkte sjørute fra det russiske fastlandet til Svalbard. Dette vil skape muligheter for økt turisme på øygruppa. Russisk gruvedrift må snart legges ned, ikke på grunn av antatt miljøhensyn, men fordi den blir ulønnsom. Da ønsker de å satse på annen næring, som f.eks. turisme, forskning og utdanning, for å beholde bosetningen og – ikke minst – tilstedeværelsen.

Norge satte i fjor foten ned for en søknad om direkte charterflyrute med både turister og gruvearbeidere fra Moskva til Svalbard. Som vi vil se fra Svalbardmeldingen under, ønsker Norge å begrense reklame for «eventyrlige» reiser til Longyearbyen fra andre lands flyselskaper. For russere er det dessuten veldig kronglete nå på grunn av krigen å reise til Svalbard på andre måter enn direkteruter.

Den nye Svalbardmeldingen sier om turisme:

Ta vare på den særegne villmarksnaturen på Svalbard, videreføre miljømålene og svalbardmiljølovens bestemmelser og restriktive praksis for tillatelse til større naturinngrep utenfor planområdene.
Utarbeide forslag til besøksbidrag for tilreisende til Longyearbyen.
Innføre begrensning på antall personer om bord på cruiseskip i territorialfarvannet ved Svalbard, og vurdere begrensning på antall cruiseskip som seiler der.
At infrastruktur som flyplass og havn benyttes til formål som bygger opp under målene i svalbardpolitikken.

I disse dager, senest innen den 11. juni, må russerne, dvs. Trust Arktikugol, rive ned et ca. 7 meter høyt, ortodokst kors som de satte opp i Pyramiden i fjor høst uten de nødvendige tillatelser fra norske myndigheter. Korset er ikke i tråd med arealplanen for Pyramiden og må derfor fjernes. En tidligere klage på vedtaket om å ta ned korset ble ikke etterkommet. Trusten har svart at de vil fjerne korset, men søker samtidig om å få flytte korset til en sannsynligvis mindre iøynefallende plass i Pyramiden. Det er å håpe at norske myndigheter, særlig med tanke på alle vakre ord i Svalbardmeldingen, står fast ved sitt tidligere vedtak.

Dette korset settes ikke først og fremst opp for religiøse formål. Viktigere er å vise Russlands geopolitiske og militære ambisjoner. Russland vet at det er forholdene på bakken som teller – jo mer aktivitet og nærhet der, jo mer tilhørighet og suverenitet kan kreves.

Professor i russisk historie Kari Aga Myklebost ved UiT forteller at historie og monumenter er viktige for å stadfeste russisk tilstedeværelse i andre land. Å ha markeringer ved monumentene på datoer som er viktige for russerne er en del av dette. Slike markeringer i Øst-Finnmark de to siste årene har skapt mye uro. Hun mener at korset i Pyramiden er en del av sikkerhetspolitiske målsettinger. Hun sier til Svalbardposten: