Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, legger frem Etterretningstjenestens åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer, Fokus 2020 i Oslo den 10. februar 2020. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix.
Da den norske etterretningstjenesten ved generalløytnant Morten Haga Lunde la fram sin årlige trusselvurdering, Fokus 2020, tidligere i februar, sa han: – Den største trusselen mot Norge er Russland og Kina. I Fokus 2020 slås det fast:
Samtidig som Russlands stormaktsambisjoner får konsekvenser i våre nærområder, ser vi et Kina som er mindre tilbakeholden med å vise styrke, og som i økende grad vil legge premissene for internasjonal samhandling. Nasjonalistisk selvhevdelse tar over for betoningen av økonomisk pragmatisme som ledesnor for kinesisk utenrikspolitikk. I en tale Xi holdt rett etter at han tiltrådte som Kinas leder, framkom det at han baserer sin utenrikspolitiske tenkning på oppfatningen om en «langvarig kamp mellom to samfunnssystemer». Kina har, i likhet med Russland, interesse av å utfordre den USA-dominerte verdensordenen.
Dette falt den kinesiske ambassadøren i Norge tungt for brystet. Nå vil han drikke te med etterretningssjef Morten Haga Lunde for å rydde opp i «misforståelser». Etterretningstjenesten opplyser at de ikke ønsker å kommentere verken saken eller invitasjonen til å drikke te med ambassadøren.
Også Russland har tidligere bedt om et møte med Norge for å diskutere Svalbard, men møter stengt dør hos UD: – Det er ikke aktuelt med dialog med Russland om norsk territorium, sier statssekretær Audun Halvorsen.
Begge land er nøye med å understreke at forholdet til Norge er godt, men man kan jo lure på hva de vil med disse invitasjonene til teselskap og dialog. Noe må det jo være som de ikke er fornøyd med og som de vil forandre på. Og dét er det.
Kinas kritikk
Kinas ambassadør i Norge, Yi Xianliang, mener etterretningstjenestens rapport Fokus 2020 er full av feil om Kinas intensjoner og aktiviteter.
Fokus 2020 slår fast at Kina gjennom storstilte utbygginger over hele verden legger grunnlaget for global etterretning, med kontroll over 5G-nettverk, fiberkabler og smartby-systemer, som gjør dem i stand til å samle inn store datamengder.
I tillegg kommer Kinas ambisjoner i Arktis. De kaller seg en «nær-arktisk stat» og har observatørstatus i Arktisk råd. De søker samarbeid med Russland, som er en arktisk stat. I fjor ble det åpnet en gigantisk gassrørledning som skulle frakte gass fra Russland til Kina, og kinesiske vitenskapsfolk sender radiosignaler fra Arktis til kinesiske byer for å teste kortbølgekommunikasjon. De måler også sjøisen og undersøker det arktiske væremønsteret. Ja, de driver vitenskapelig forskning, men e-tjenesten frykter hva den kan brukes til. De syns Kina blir for nærgående.
– Rapporten er helt uten fakta. Dette er fordommer. Våre uttalelser og våre regjeringsmeldinger på Arktis er ganske tydelige. Vi har tre hovedområder for vår strategi i Arktis; vitenskapelig forskning, økt samarbeid mellom mennesker, inkludert kultur, og investeringer i bedrifter, sier Xianliang til High North News.
Russlands kritikk
Russland ved utenriksminister Sergei Lavrov, benyttet 100-årsdagen for signering av Svalbard-traktaten 9. februar til å kritisere hvordan Norge praktiserer sin suverenitet på øygruppa. Russland mener de er pålagt for mange begrensninger når det gjelder bruk av sine helikoptre, de mener fiskerivernsonen er ulovlig opprettet, og de mener det er opprettet kunstige naturvernsoner for å begrense økonomisk aktivitet. Russland har helikopterbase på Kapp Heer i tilknytning til gruveaktiviteten i Barentsburg.
Torsdag i forrige uke understreket en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, ytterligere at Russland ikke var fornøyd med Norges Svalbard-politikk. Hun uttalte:
Norge bryter med bestemmelsene i Svalbard-traktaten og avviser ideen om bilaterale samtaler om saken. Dette godtar vi ikke. Norges ikke-konstruktive posisjon forstørrer dessverre problemene.
I disse dager har Norges statsminister Erna Solberg vært på Svalbard. Besøket fant altså sted bare et par uker etter at Russland beskyldte Norge for brudd på betingelsene i Svalbard-traktaten. Tirsdag besøkte hun frøhvelvet sammen med representanter fra FNs pådrivergruppe for bærekraftmålene. Frøhvelvet skal sikre matforsyningen for fremtidige generasjoner, og Solberg skulle være med å øke frøpakkene i hvelvet til mer enn en million.
Dagen etter ble hun fløyet i helikopter til skipet MS Polarsyssel, hvor hun skulle være med på en båttur for å observere klimaendringene på Svalbard. Det var på denne turen hun kom med den famøse uttalelsen om at tilhengerne av gruppa «Folkeopprøret mot klimahysteriet» var «et sammensurium som ikke ser ut til å akseptere verden vi lever i».
Denne uttalelsen har hun høstet massiv kritikk for, og det skulle bare mangle. Folk er rasende, og med god grunn.
Men til tross for massiv kritikk og det litt latterlige skjæret over hele Solbergs Svalbard-tur, får vi håpe at turen hadde den mer alvorlige hensikten å markere norsk tilstedeværelse og suverenitet på øygruppa. Dette er viktig ut fra det som er skrevet over her, og ut fra at den norske befolkningen på Svalbard stadig utgjør en mindre del av alle som bor der. For ti år siden var 70 % av svalbardianerne nordmenn, nå er vi bare ca. 50 %. Minkende tilstedeværelse kan undergrave suvereniteten. Demografi – og synlighet – er viktig her som andre steder.
Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!
