«Barn trenger å se prideflagget». Dette skriver Thale Skybak, seksjonsleder for kunnskap og nasjonal politikk i organisasjonen Redd Barna, i et debattinnlegg i Dagsavisen.

Redd Barna jobber for å sikre rettighetene til alle barn, «også barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet», hevder Skybak:

Redd Barna er krystallklare på at barn må lære om kjønn, seksualitet og mangfold, og at dette må skje på skolen. Skolen er fellesarenaen der alle barn møtes, og er derfor den best egnede arenaen for å danne holdninger og toleranse og å lære om mangfold. Alle rettighetskamper har sine symboler. Prideflagget er ikke et symbol på ideologi, men et symbol på viktigheten av og aksepten for mangfold, og menneskerettighetene som følger med det. Når et barn opplever at skolen eller barnehagen har heist flagget, så vil det være et tydelig signal om at her er jeg trygg og akseptert.

Det virker som om dette utsagnet overlapper med organisasjonens syn, og ikke kun representerer en persons mening. På sin offisielle nettside skriver de mye av det samme.

Redd Barna velger å ikke bruke uttrykket «født i feil kropp», selv om det er opp til den enkelte å beskrive seg selv med de begrepene som føles riktig. De «snakker heller om at det ikke er samsvar mellom det kjønnet du er og det kjønnet du ble tildelt ved fødsel».

Redd Barna har en egen seksjon om barn, kjønnsidentitet og seksuell orientering:

FNs barnekonvensjon gir rettigheter til alle barn, uansett hvem de er, hvilke familie de vokser opp i og uansett hvilken seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk de har. Barn som er lesbiske, homofile, bifile, trans eller som er født med atypiske kjønnskarakteristikker (LHBTI) har de samme rettighetene som andre barn. Men disse rettighetene blir ikke oppfylt for mange LHBTI-barn. Barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever dårligere livskvalitet enn barn som ikke gjør det. Grunnen er ikke den seksuelle orienteringen, kjønnsidentiteten eller kjønnskarakteristikkene i seg selv, men måten barn som bryter samfunnsnormer blir behandlet på.

Les også tidligere saker:

Mange kjønn skaper problemer i skolene: «Det er fort gjort å bruke feil pronomen»

De kunne vokst det av seg: «Kjønns­bekreftende kirurgi» øker risikoen for selv­mord 12 ganger

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.