Bomber blir stadig vanligere i Sverige, og i fjor var et rekordår med 149 sprengninger. Dette påvirker måten de svenske nødetatene jobber på, melder SVT.
«Vi er vant til at ting kan brenne. Men bygninger som sprenges i lufta, der vi ikke vet om det er skadde eller innesperrede i ruinene, er en utfordring for oss». Det innrømmer Jonas Holmgren, assisterende redningsleder i Östra Götaland.
«Det påvirker oss veldig mye. Det er en ny type hendelse som vi må forholde oss til. Og hvor vi må starte en reise for å lære mer».
Men i tillegg til at det kriminelle miljøet gjennomfører ulike angrep med eksplosiver, påvirker den alvorlige sikkerhetssituasjonen også nødetatenes arbeid.
«Vi går nå inn i en stor omstillingsfase for den svenske nødetaten, som handler om å kunne operere under forhøyet beredskap», forteller Holmgren.
Antallet eksplosjoner i Sverige har økt fram til 2023. Majoriteten av eksplosjonene i 2023, 70 prosent, var også rettet mot private hjem, sammenlignet med 2019, da de utgjorde 40 prosent.
Kriminelle bruker i økende grad eksplosiver for å true og skade. Derfor har Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, MSB, fått flere regjeringsoppdrag for å kartlegge og jobbe mot ulovlige sprengninger.
Sverige: Bomber koster store summer for samfunnet og uskyldige ofre
Ukrainsk flyktning fikk dør sprengt av bombe: «Jeg trodde krigen var kommet til Sverige»
«Vi er i ferd med å opprette et nasjonalt register over tillatelser for eksplosiver», uttaler Suzanne Noreklint, leder for sprengstofforvaltningen i MSB, til SVT.
Hvilke utfordringer er det?
«Utfordringen er viljen til å begå disse forbrytelsene. Både våpen og eksplosiver, og hvis det ikke finnes eksplosiver, hva gjør de da? Det er det eskalerte samfunnsbildet som er det vanskelige», svarer hun.
