Erling Marthinsen 
Det har vært mye oppstyr rundt såkalte Trigger Warnings de siste årene, som kan oversettes til innhold i bøker, filmer etc. som lettkrenkede personer reagerer på, gjerne på andres vegne. Det er sensurerende og infantile reaksjoner, og gjenspeiler en tid der folk er opptatt av å dømme alt som er litt støtende.
Særlig hvis boken, filmen eller teaterstykket det er snakk om, er fra fortiden, et sted der alle angivelig var ekle og dumme.
De gjenspeiler også en fremvoksende generasjon som er hypersensitiv og lett tar til tårene. Dette er woke som skaper sine utallige stammer.
Dame Judi Dench tok et oppgjør med sludderet i et intervju med Radio Times. Hun foreslo at de som fryktet å bli stresset og deprimert av å se et teaterstykke, burde holde seg hjemme i stedet for å møte opp for å sutre.
– Gjør de det? Herregud, det må være en ganske lang triggeradvarsel før «King Lear» eller «Titus Andronicus», sa hun.
– Jeg skjønner hvorfor de finnes, men hvis du er så følsom, bør du ikke gå på teater, for da kan du bli veldig sjokkert. Hvor er overraskelsen ved å se og forstå det på din egen måte?
Dench er 89 år gammel, så hun er ikke marinert av woke-galskapen. Men en yngre Ralph Fiennes sa noe lignende tidligere i år.
– Det er veldig urovekkende scener i «Macbeth», forferdelige drap og sånt, men jeg mener at effekten av teater er at du skal bli sjokkert og forstyrret, sa han til BBC i februar.
– Jeg tror ikke du bør være forberedt på disse tingene, og da jeg var ung, hadde vi aldri triggeradvarsler for forestillinger.
Patrick West i Spiked har merket seg sakene.
Tidligere i år utstedte Globe en lignende «innholdsveiledning» for en oppsetning av «Antonius og Kleopatra», og advarte om at den inneholdt «skildringer av selvmord, volds- og krigsscener og misogynoir referanser».
Tullebegrepet misogynoir betyr at man spesifikt hater kvinner med mørk hudfarge. Som alltid: Galskapen utvider seg så lenge den ikke møter motstand.
Aktivister hevder at de ønsker å beskytte antatt sårbare grupper mot «krenkende» ytringer, men det er de selv som fantaserer om å bli krenket. For da får man oppmerksomhet og status gjennom det jeg tidligere har beskrevet som sutrekapital.
En lignende logikk som ligger til grunn når det gjelder såkalte hatkriminalitetslover, sprer seg over hele Vesten. De svake og ubrukelige skal styre verden. Da må de beskyttes av maktapparatet mot hatefulle folk som nekter å bruke tulleord som hen og cis-kvinne. Heldigvis er det noen foreldre som reagerer, de vil at barn i barnehagen skal leke, ikke lære om perverse seksuelle varianter.
Offerkulturen dominerer. Greta Thunberg har glemt klimaproblemenet; nå støtter hun Hamas. Politikerne i Norge, EU og Biden-regimet er hjernevasket. Akademia og media følger opp. Og alt som har med woke-bevegelsen å gjøre, henger sammen, mener West.
En som er miljøforkjemper, er mer tilbøyelig til å støtte Palestina, og er også mer sympatisk innstilt til BLM og LHBT-saker.
Det er som om folk ikke bare skriver under på én sak nå, men på en hel rekke tilsynelatende urelaterte standpunkter.
Det er en stammekultur som spres, kanskje mest hysterisk symbolisert ved gruppen Queers for Palestine. Der har man en gjeng. La dem arrangere Pride-festival på Gaza-stripen. Tror ikke så mange stiller opp, de nøyer seg med å føle seg krenket av at Israel reagerte på 7. oktober.
Alt hatet dreier seg om et hat mot jødene, men også en forakt for vår egen sivilisasjon. Israel kjemper også vår krig. Som terroristene sier: Først tar vi «lørdagsfolket». Så tar vi «søndagsfolket». Troppene er allerede på plass innenfor våre grenser, og vokser betydelig hvert år.
I forrige uke skiftet det akademiske tidsskriftet Anglo-Saxon England navn til Early Medieval England. Årsaken er at «forskningen på dette feltet er i rask utvikling». Det hevder i hvert fall utgiveren, Cambridge University Press.
Moderne migranter får beskyttelse, mens de som ankom De britiske øyer for over tusen år siden, bare skal avskaffes.
Slik får man poeng i woke-verdenen. Men det kan ende i en ny middelalder.
