En strømmast står i en åker utenfor Frankfurt 25. april 2024. Foto: Michael Probst / AP / NTB

En undersøkelse som det tyske industri- og handels­kammer­et (DIHK) har utført blant ca. 1000 medlems­bedrift­er, viser at halv­part­en av dem led økonomisk tap som følge av strøm­brudd i 2023.

Strømbruddene hadde betydelig konsekvenser for 49 prosent bedriftene, konkluderer rapporten, som Welt am Sonntag har fått eksklusiv tilgang til.

Nesten halvparten av de berørte bedriftene hadde betydelige kostnader på grunn av produksjons­stans og maskin­skader, deriblant mange små og mellom­store bedrifter.

Kostnadene under 10.000 euro for 32 % av bedriftene, mellom 10.000 og 50.000 euro for 11 %, 50.000–100.000 for 4 % og over 100.000 for 2 %.

Hos den føderale etaten som fører tilsyn med kraft­nett­et i Tyskland, vil man imidlertid ikke være med på at det er nevne­verdige problemer med pålitelig­heten til strøm­forsyningen.

Utfasing av kjerne­kraft, utfasing av kull, varierende vind- og solkraft – ikke noe problem i det hele tatt: Tyskland har et av verdens sikreste strømnett. Slik høres det i hvert fall ut når Bundes­netz­agentur presenterer sin årlige rapport om avbrudd i strøm­forsyningen. […]

I november i fjor publiserte tilsyns­myndig­het­en for energi­marked­et i Bonn sin hittil siste situasjons­rapport. Den var betryggende. Selv om stadig mer fluktuerende vind- og solkraft strømmer inn på nettet og stadig flere pålitelige kraft­produsent­er som kull- og kjerne­kraft­verk stenges ned, er forsyningen fortsatt sikker.

Så hvorfor ser bedriftene og myndig­hetene helt forskjellig på situasjonen? Fordi myndig­hetene jukser, antyder fagfolk overfor den tyske avisen:

Myndighetenes beroligende ord er utelukkende basert på den såkalte SAIDI-verdien: System Average Inter­ruption Duration Index registrer­er bare strøm­brudd som varer lenger enn tre minutter. Kortere strøm­brudd registreres ikke systematisk noe sted.

Men det er ikke noe brukbart mål:

Selv de minste spennings­variasjon­er og avbrudd i strøm­forsyning­en kan sette en bedrifts produksjon i stå. Digitalt programmerte frese­maskin­er spytter for eksempel plutselig ut defekte arbeids­stykker som bare kan kastes. Presisjons­maskin­er slår seg automatisk av på grunn av selv­beskyttende mekanismer, og prosess­ene stopper opp. I trykkeri­bransjen rives papir­baner i stykker på rotasjons­presser.

Plastforedleren Hehnke trodde den seneste tidens feil med bedriftens sprøyte­støpe­maskiner lå hos produsenten. Men disse viste seg å være feilfrie. De moderne maskinene var sensitive for selv korte strømbrudd, som kostet bedriften 6000 euro hver gang. Eksemplet er langt fra unikt.

Mange bedrifter iverksetter nå egne tiltak for å beskytte seg mot strøm­brudd­ene: Sju prosent av bedriftene i DIHK-under­søkelsen kjøpte nød­strøms­aggregat­er i 2023, og elleve prosent installerte energi­lagrings­systemer.

Hos myndighetene mener man at alt er nærings­livets egen skyld: Bundes­netz­agentur forklarer problemene med industriens økende bruk av kraft­elektronikk og informasjons­teknologi.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!