Loven om sikkerhetssoner trer i kraft torsdag. Med hjemmel i den kan politiet opprette midlertidige sikkerhetssoner, også kjent som visitasjonssoner, under visse forutsetninger. Det må være «påtakelig» risiko for voldelig konflikt mellom kriminelle nettverk, og sonen må anses som særlig viktig for å kunne hindre slik konflikt.

– Dette er sterke juridiske begreper. Med andre ord ikke noe som kommer til å besluttes lettvint og overalt, sier kommissær Kristian Malzoff ved utviklingsenheten til politiets nasjonale operative avdeling.

Et vedtak om sikkerhetssone vil være gyldig i to uker, men kan forlenges. I sonen kan barn, voksne og kjøretøy visiteres uten at det foreligger noen konkret mistanke om lovbrudd. Malzoff sier han føler seg trygg på at de fleste som ferdes på disse stedene likevel ikke vil bli stoppet og sjekket.

Mens politiet mener sonene kan bidra til økt trygghet i voldsutsatte områder, frykter kritikerne at den nye loven kan virke mot sin hensikt. De er redd det kan bli vilkårlig hvem som stoppes, og at det kan føre til økt mistillit til politiet der sonene tas i bruk.

I tillegg er politiets tiltak ikke omfattet av diskrimineringsloven, så de som føler seg diskriminert ved en ransaking, har ingen klagemulighet. Diskrimineringsombudet mener politiet også bør falle inn under loven.

Menneskerettsgruppen Civil Rights Defenders mener unntaket er uakseptabelt og at loven bør endres snarest.